tag:blogger.com,1999:blog-80394391221339177292023-11-16T08:13:28.753+01:00Vitaminbjørner og omega3fisk!En blogg om å nyte livet, gripe sjanser og å ikke se seg blind på hverdagen.Notebookhttp://www.blogger.com/profile/17960452273626701371noreply@blogger.comBlogger87125tag:blogger.com,1999:blog-8039439122133917729.post-85102394285210537612014-02-06T19:35:00.001+01:002014-02-06T19:35:33.998+01:00Grønn hverdagJeg syns det er vanskelig å finne fram til gode, miljøvennlige og trygge produkter som ikke er testet på dyr. Nettsiden <a href="http://www.gronnhverdag.no/" target="_blank">Grønn hverdag</a> har vist seg å være helt fantastisk. Gå inn og les, folkens!<br />
<br />
På fem minutter har jeg funnet ut at:<br />
<br />
<ul>
<li>neste gang jeg kjøper deodorant, så blir det Dermica sans som står på handlelisten. Se hvorfor <a href="http://www.gronnhverdag.no/nor/Tester/Produkttester-av-hudpleie-og-kosmetikk/Test-av-deodoranter-2012" target="_blank">her</a>.</li>
<li>At jeg helt skal kutte ut å bruke våtservietter. Ingen av våtserviettene jeg kjenner til kan garantere at det ikke er benyttet dyretesting i utviklingen av produktene, les om det <a href="http://www.gronnhverdag.no/nor/Tester/Produkttester-av-hudpleie-og-kosmetikk/Test-av-vaatservietter-2011" target="_blank">her</a>.</li>
<li>At den fuktighetskremen jeg har stående i hylla er helt grei, men at ingrediensene i den kan være testet på dyr dessverre. Det ser jeg <a href="http://www.gronnhverdag.no/nor/Tester/Produkttester-av-hudpleie-og-kosmetikk/Test-av-fuktighetskremer-2012/Fuktighetskremer-2012-Resultater" target="_blank">her</a>. Det vil si at jeg godt kan bruke den opp, men at neste gang jeg kjøper skal jeg velge et trygt merke som ikke er testet på dyr.</li>
</ul>
<br />
Når jeg har litt mer tid skal jeg lese mer. Her står det om alt fra palmeolje til oppussing, informasjonen er lett å finne, og alt står enkelt forklart. Midt i blinken, med andre ord!Notebookhttp://www.blogger.com/profile/17960452273626701371noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8039439122133917729.post-56464897511599790972014-01-21T14:51:00.002+01:002014-01-21T14:51:56.930+01:00Ingunnbloggen på babyverden!Nå har babyverden laget en samleside for bloggen min, så det skal bli lettere å finne alle blogginnleggene mine. Jippi!<br />
<br />
Samlesiden finner du <a href="http://www.babyverden.no/blogg/Ingunnbloggen/?id=176557" target="_blank">her</a>. Du kan også gå inn på <a href="http://www.babyverden.no/">www.babyverden.no</a> og søke på "ingunnbloggen". Kos deg med lesingen! :)Notebookhttp://www.blogger.com/profile/17960452273626701371noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8039439122133917729.post-25292822248250335122014-01-13T15:00:00.000+01:002014-01-13T15:00:08.862+01:002014Det nye året begynte med en haug svært seriøse nyttårsforsetter, som jeg brøt en etter en allerede første januar. Og andre. Og tredje. "Jeg skal bare komme meg igjennom dagen i dag", tenkte jeg. "Så tar jeg meg sammen i morgen!"<br />
<br />
Slik går dagene. "I morgen, i morgen". Ikke mañana, mañana, det er for laid back. Neida, et heseblesende "I morgen, jeg gjør det i morgen!" og et gråteferdig "Fillern!" hver kveld når jeg har brutt alle løftene atter en gang. Det minner meg om da jeg ville slutte å røyke, men ikke fikk det til. Det er sårt å ha så lite kontroll. Jeg vet at det eneste jeg trenger er bittelitt tid, så jeg får tenkt meg om, fokusert på det jeg skal gjøre, men tid er det lite av. Jeg sliter med å få til å "leve sakte", og det er jo det som skal ligge i bunn for alle de fantastiske forandringene jeg skal gjøre i år. Nå har jeg endelig en uke foran meg som ser mindre travel ut, og jeg har bestemt meg for å puste litt, sove litt, og begynne på nytt. I dag ble jeg inspirert av an artikkel om mat, hvor en overlege sier at vi ikke forstår hva kostholdet vårt gjør med oss. Den kan leses <a href="http://www.aftenbladet.no/sport/sprek/Overlege-mener-vi-blir-overfocircret-og-underernart-1970385.html#.UtOivvRDuSo" target="_blank">her</a>. Nyttårsforsettene skal gjennomføres! Jeg begynner bare et par uker for seint.<br />
<br />
Jeg har to sett med forsetter i år, de egoistiske og de snille. Her kommer de egoistiske:<br />
<ol>
<li>Gå en times rask tur hver dag. Ta med hunden. Kan byttes ut med langrenn eller andre lignende aktiviteter så lenge hunden kan bli med. På veldig kalde dager kan turen deles opp i to eller tre.</li>
<li>Trene styrke to-tre ganger i uka (evt. yoga). Trenger ikke være lange økter, bare det blir gjort.</li>
<li>Kutte ut alt sukker og ferdigmat. Etter første mars (etter å ha vært helt sukkerfri i seks uker) kan jeg spise egenprodusert godis søtet med f.eks. dadler og litt kokossukker på lørdager, men det skal fortsatt være sunt! Ferdigmat vi allerede har i kjøkkenskapet skal spises, ikke kastes (heldigvis er det ikke så mye). På date night med mannen kan vi spise hva vi vil.</li>
<li>Her har jeg forskjellige sparingsmål</li>
<li>Her har jeg en liste med familie og venner jeg sjelden ser som jeg vil besøke i år. De er spredt over hele Norge, Europa og USA, så her trengs det nøye planlegging og en del kroner.</li>
</ol>
<div>
Noen av de snille forsettene er inspirert av Per Fugeli, som ba oss om å ha et forsett som ikke handler om oss selv i år. Det kan du lese om <a href="http://www.aftenbladet.no/sport/sprek/Per-Fugelli---Ha-et-forsett-som-ikke-handler-om-deg-selv-3317851.html#.UtOqDfRDuSo" target="_blank">her</a>. Her kan jeg nevne at jeg skal ha fokus på miljøvern (bl.a. resirkulering) og dyrevern, og at jeg skal overaske mannen min med noe fint minst en gang i måneden.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
De egoistiske forsettene mine, de som bare handler om meg, er ting jeg har hatt lyst til å ta tak i lenge. Det handler ikke om å bli slank og fin, selv om det hadde vært en hyggelig bonus. Det handler om å leve. Jeg er ikke syk, men jeg har innsett at jeg kan bli det. Med vondt i magen stadig vekk (IBD), psoriasis på hendene som sprekker og gjør vondt, tretthet og giddalaushet, vondt i ryggen, knirkende knær og verkende muskler føler jeg at jeg bare prøver å overleve hver dag. Det går ut over datteren min som krabber så fort som lynet og som trenger en mamma som kan holde følge, hunden min som ikke får nok turer, kattene som ikke blir lekt med, mannen min som kommer hjem til en sliten og irritabel kone, studiene, jobben, vennskap, og ikke minst meg selv, som kaver meg igjennom dagene og bare lever for neste gang jeg kan legge meg bittelitt på sofaen. Nå er det nok!</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Jeg trodde aldri jeg skulle klare å slutte og røyke. Nå har jeg vært 100% røykfri i over tre år, og jeg kommer aldri til å begynne igjen. Jeg elsker å være røykfri! Å slutte og røyke var et nyttårsforsett, og jeg tok det like alvorlig som jeg tar alle forsettene mine nå.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
2014 blir et spennende år. Det blir sikkert ikke lett å gjøre så mange forandringer, men jeg gleder meg likevel. Nå skal det leves! :)</div>
Notebookhttp://www.blogger.com/profile/17960452273626701371noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8039439122133917729.post-39713615040824301062013-07-03T23:12:00.002+02:002014-01-13T11:43:36.579+01:00En påminnerTakk og lov for små påminnere i hverdagen! Her er dagens, fra Libero:<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhT9s-mzg-OvuqUBWe4hBkYSQCsiSuiQYIkLPH8Onr3EL3ijA8OMkL6G3uHVXaBGHkAN0jrjNMEgzYYvbDlSfa-ODASei-2ScsTL2HgluVGeD4BMA-xO617b_XFKA3sEK9C9bDQzLakKRI/s1600/Juni5+004.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="265" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhT9s-mzg-OvuqUBWe4hBkYSQCsiSuiQYIkLPH8Onr3EL3ijA8OMkL6G3uHVXaBGHkAN0jrjNMEgzYYvbDlSfa-ODASei-2ScsTL2HgluVGeD4BMA-xO617b_XFKA3sEK9C9bDQzLakKRI/s400/Juni5+004.JPG" width="400" /></a></div>
<br />Notebookhttp://www.blogger.com/profile/17960452273626701371noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8039439122133917729.post-40102575240599998252013-03-04T14:18:00.000+01:002014-01-13T11:43:54.547+01:00Slow livingFor et par måneder siden skrev jeg om "slow living". Det er måten jeg vil leve livet mitt på, sakte, med tid nok til å nyte hver enkelt ting og ro nok til å alltid huske hva som er viktig for meg. Og så fort jeg hadde lovt meg selv at det var slik jeg ville leve, så la jeg ut på de to travleste månedene jeg har hatt på mange, mange år. <br />
<br />
Gravid i tredje trimester hadde jeg som mål å jobbe fulltid helt fram til permisjonen, og samtidig fortsette med studier slik jeg har gjort hele tiden, med 75% progresjon. I tillegg ville jeg fullføre praksisen min på ungdomsskolen før permisjonen. Dette vil si at jeg ikke har hatt en eneste dag fri på åtte uker, selv ikke i helgene, for i "frihelgene" mine har jeg måttet gjøre skolearbeid. Det store spørsmålet var selvsagt: "Hvordan skal dette gå?" Ville jeg klare å leve sakte gjennom dette, eller ville jeg ha nok med å komme meg heseblesende igjennom dagene?<br />
<br />
Jeg skal innrømme at det har vært dager hvor jeg ikke har klart å nyte noe som helst, morgener hvor skulkesyken har truet, men heldigvis ikke fått overtaket, og dager hvor jeg rett og slett gråtende har angret på avgjørelsen min. Jeg har minnet meg selv på at jeg kan stoppe når som helst, at det er opp til meg, og at jeg har valgt det selv, men desto nærmere jeg har kommet målet, desto vanskeligere har det vært å skulle gi opp. Nå er disse to månedene over, og først og fremst kan jeg konstantere at jeg kom meg igjennom det. Og heldigvis kom jeg meg ikke bare igjennom det, det har gått lettere enn jeg kunne ha forestilt meg. I det store og det hele, så fikk jeg det til. Slow living. Fy fillern, så godt det er å leve sånn!<br />
<br />
Jeg har selvsagt bortprioritert flere ting. Husarbeid har fått være husarbeid, og det har blitt noen frossenpizzaer til middag. Men alt har ikke dreid seg om jobb og skole. Jeg oppdaget at når jeg tar meg tid til å leve sakte, gjøre en ting av gangen, så har hver enkelt arbeidsoppgave fått full fokus og blitt grundig gjort. Det har ført til at jeg ikke stresser over halvgjorte oppgaver, og at jeg blir mindre sliten. Jeg har ikke fått gjort mindre, men mer, og jeg har til og med hatt tid til en tekopp med venner iblant, og en lur på sofaen når det har vært behov for det. Herlig! <br />
<br />
Nå har jeg permisjon, og det skal nytes til det fulle. Mer avslappet enn noen gang, og tro det eller ei, med litt ekstra energi til å forberede meg på å bli mamma, skal jeg nå leve så sakte jeg bare kan. Jeg håper at jeg, vet å bevisst leve og tenke sånn, skal klare å nyte alle de spennende og enormt store forandringene som kan komme hvert øyeblikk.<br />
<br />
"Slow living" er jo ikke noe nytt. Det handler om å stoppe og lukte på rosene. Men iblant tar hverdagen over, og man glemmer å puste. Da er det godt med en påminner. Noen ganger er en lapp med ordene "Slow living" på kjøleskapet alt man trenger.Notebookhttp://www.blogger.com/profile/17960452273626701371noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8039439122133917729.post-53412357930486381512013-01-03T17:41:00.004+01:002014-01-13T11:44:40.879+01:00To år!!!<br />
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif";">I dag er
det to år siden den nervepirrende dagen hvor jeg skulle bli helt røykfri. Jeg
hadde gått på Champix, en røykesluttmedisin som visstnok skulle ta bort lysten
på røyk gradvis, i to uker, og var litt usikker på om jeg kjente noen virkning.
Kvelden før hadde jeg røkt fem på rad før jeg la meg, og syns de smakte bedre
enn noen gang. Og hele natten hadde hjernen jobbet, underbevisstheten rotet opp
i gammelt vas og drømmene virket virkeligere enn noensinne. Jeg våknet utslitt,
og min første tanke var at jeg skulle stå opp og ta meg en røyk. «Champixen har
ikke virket», tenkte jeg.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif";"><br /></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg1L2GOPWag96aSgx97ClvyPLYGGB_k28K7R7BQ9uKTmb-sXYa3AvMQyoOs2eVr8fKMMnf4TZRxBz9emSQScU9YNYeCdZtEMFntihpkAz6sjtiumqy9b9bUZI6jPbACTs7XlrbCizljohc/s1600/askebeger.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg1L2GOPWag96aSgx97ClvyPLYGGB_k28K7R7BQ9uKTmb-sXYa3AvMQyoOs2eVr8fKMMnf4TZRxBz9emSQScU9YNYeCdZtEMFntihpkAz6sjtiumqy9b9bUZI6jPbACTs7XlrbCizljohc/s1600/askebeger.jpg" /></a></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif";">Et eller
annet fikk meg til å bli i sengen litt til. Jeg tillot meg selv å våkne helt
før jeg satte føttene på det kalde gulvet, og jeg bestemte meg for å i alle
fall prøve å komme igjennom dagen uten røyk. Bare for å se om jeg kunne. Og jeg sto opp, lagde kaffe, dro på jobb, kom
hjem og slappet av litt før leggetid, alt sammen uten å røyke. Enda viktigere,
jeg gjorde dette uten å føle panikk, savn, frustrasjon eller lengsel. Jeg var
en ikkerøyker!<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif";"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiMDQOUq6aiWijHnqEhzVSK6p7eC0wEl4B-W0U-g_RT3QZaXzJaBXPpoTjijkfFjEFIYFohxUpfinM7chL-qMDlVkidoZMa4e-rS7qpTXIU_8lUxNvShFEu6IyWL6q4_PXdboxiZlONFKQ/s1600/endelig+ikker%C3%B8yker.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiMDQOUq6aiWijHnqEhzVSK6p7eC0wEl4B-W0U-g_RT3QZaXzJaBXPpoTjijkfFjEFIYFohxUpfinM7chL-qMDlVkidoZMa4e-rS7qpTXIU_8lUxNvShFEu6IyWL6q4_PXdboxiZlONFKQ/s1600/endelig+ikker%C3%B8yker.jpg" /></a><span style="font-family: "Times New Roman","serif";">Nå har
det gått to år, jeg jeg har ikke så mye som snust på en sigarett. Jeg glemmer
at jeg noensinne har vært en røyker, og når jeg husker det, så er jeg så
uendelig glad for at jeg ikke trenger sigarettene lenger. Jeg husker det når
jeg ser noen stå ute og hutre i tjue minus. Jeg husker det når noen som røyker
steller seg ved siden av meg i kassakøen på Kiwi. Jeg husker det når jeg ser
det paniske i blikket på noen som innser at butikken stenger om fem minutter og
at de trenger en ny pakke.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif";"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif";">Jeg fikk
nok god hjelp av Champixen da jeg sluttet, men jeg tror det var mye mer enn
det. Med utallige mislykkede røykesluttforsøk bak meg, og etter å ha lest Allen
Carrs bok «Endelig ikke-røyker» åtte ganger uten virkning (jeg anbefaler den
absolutt likevel, den gjorde nok sitt da jeg endelig sluttet), handlet det om å
ta en avgjørelse. Jeg kunne fortsette å leve livet mitt på en måte som ikke
fungerte så godt for meg (sliten, illeluktende, stresset og alltid blakk),
eller jeg kunne endre det. Det var min avgjørelse. Bare min. Det var jeg som
sendte meg selv til legen for å be om hjelp, og det var jeg som valgte å gi det
et forsøk, selv om jeg trodde Champixen var uten virkning. Dette er jeg utrolig
stolt av!<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif";"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgecQ41dF7JRYXleHmuiyp1KmIUFM4E74R0FvrJND1e30qmR7T_Quoga39eIQJ2F-9RHQISpdukaONdQSCkfQDEPR09ko6uMr1UKYXLhtE87d7COWXz4oI_lOSpdghIF_1mb5Amvm399bU/s1600/stumpet+r%C3%B8yken.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgecQ41dF7JRYXleHmuiyp1KmIUFM4E74R0FvrJND1e30qmR7T_Quoga39eIQJ2F-9RHQISpdukaONdQSCkfQDEPR09ko6uMr1UKYXLhtE87d7COWXz4oI_lOSpdghIF_1mb5Amvm399bU/s1600/stumpet+r%C3%B8yken.jpg" /></a><span style="font-family: "Times New Roman","serif";">I dag er
jeg 29 uker på vei, og jeg er enormt lykkelig for at jeg aldri trengte å tenke
på hverken røyk eller slutting etter at jeg ble gravid. Jeg er i praksis i
lærerutdanningen og nyter at jeg ikke må snike meg ut til områder hvor jeg har
lov å røyke, og at jeg ikke må skjule røyklukten for elevene etterpå. Jeg er
også litt blakk nå etter jul, og er så glad for at jeg ikke får panikk av den
grunn, slik jeg gjorde før. Det er bare fordeler ved å slutte og røyke! To år
røykfri i dag! Og jeg har ikke savnet røyken ett sekund!<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif";"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif";"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif";"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif";"><br /></span></div>
Notebookhttp://www.blogger.com/profile/17960452273626701371noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-8039439122133917729.post-16054438711931549862013-01-01T17:21:00.000+01:002014-01-13T11:45:11.006+01:002013<br />
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif";">Her er
vi, i 2013. I framtiden. Og her hjemme gjør vi oss klare for det mest spennende
året noensinne. I 2013 blir vi tre.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif";"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif";">Tekoppen
står på bordet, og jeg slapper av litt mens jeg kikker litt trist mot det tomme
hjørnet der juletreet vårt har stått i to uker. Samtidig er jeg avslappet og
tilfreds. Jeg har hatt den beste romjulen på flere år. Kevin og jeg har hatt
fri sammen, og jeg har sovet lenge hver dag, vært sammen med familie og venner,
fått unna en masse jeg måtte gjøre, ja, rett og slett kost meg halvt i hjel!<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif";"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif";">Nå
begynner det nye året, med et nytt semester på skolen, praksis og jobb, før jeg
går ut i mammapermisjon i mars. Jeg har ikke akkurat fokusert på
nyttårsforsettene i år, men i romjula har jeg fått tid til å tenke over hva som
er viktig for meg nå som det skjer så mye. Og mitt eneste nyttårsforsett i år
er at jeg skal leve sakte. <o:p></o:p></span><br />
<span style="font-family: "Times New Roman","serif";"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif";">Når jeg
er ute og reiser er jeg en stor fan av «slow travelling». Det vil si at man
bruker lokal transport selv om det tar tid, tilbringer lenger tid på hver plass
slik at man får tid til å bli kjent med stedet og de lokale, og ofte også er på
reise over lengre perioder. Det var mens jeg dagdrømte om tidligere reiser at
jeg begynte å tenke over hvorfor jeg ikke driver med «slow living». Det er vel
bare en fancy måte å si at man må ta seg tid til å stoppe og lukte på rosene,
men jeg føler at «slow living» betyr enda mer. Med en gang jeg tenkte tanken,
luktet det livsmotto lang vei. <b>Slow
living. </b>Det er det jeg skal holde på med!<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif";"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif";">Å leve
sakte vil si å kutte ut multitaskingen mest mulig, og å bruke tid på det som er viktig. Jeg skal for eksempel ikke
gjøre lekser mens jeg lager middag lenger. Jeg elsker jo å lage mat, og leksene
blir ikke særlig godt gjort når jeg må røre i sausen uansett. Jeg skal nyte det
jeg holder på med, og prøve å leve i øyeblikket. Og vet dere hva? Jeg tror ikke
jeg kommer til å slite med tid. Jeg tror det er multitaskingen som er
tidstyven. Og jeg tror jeg kommer til å få det mye bedre med meg selv.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif";"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif";">Så nå
får vi se da, hvordan dette skal gå, og om det fungerer i praksis i vårt travle
og resultatorienterte samfunn. Kalenderen er tettpakket og superplanlagt de
neste to månedene, og det er nå det er viktig å ta en ting av gangen og å huske
og puste. Men det er også nå det blir lett å la seg rive med av stress og kaos.
Det blir en utfordring, men hvis jeg gjør det rett, så blir det en rolig og god
en.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif";"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif";">Ønsk meg
lykke til!<o:p></o:p></span></div>
Notebookhttp://www.blogger.com/profile/17960452273626701371noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8039439122133917729.post-52583190295069436022012-10-26T11:53:00.000+02:002014-01-13T11:45:57.874+01:00Bloggen på babyverdenNå har siste innlegg i BV-bloggen min kommet, les den <a href="http://www.babyverden.no/Blogger/Ingunns-blogg/Tanker-om-fremtiden/" target="_blank">her</a>! I dette innlegget finner dere også linker til alle mine tidligere blogginnlegg, så det er bare å trykke og lese!<br />
<div>
<br /></div>
<div>
Nå snør det ute, det er fyr i peisen, jeg har en pus ved siden av meg i sofaen og en på gulvet, og en rykende varm kopp kakao foran meg. Livet er ikke så verst! :)</div>
<div>
<br /></div>
Notebookhttp://www.blogger.com/profile/17960452273626701371noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8039439122133917729.post-85122635082245254792012-10-19T10:47:00.001+02:002014-01-13T11:46:26.465+01:00Ojoj, nå skjer det ting!Fantastiske, kaotiske, forundelige liv! Nå er det mer spennende enn noen gang. For ja, jeg er gravid!<br />
<br />
Jeg blogger om dette på <a href="http://www.babyverden.no/" target="_blank">babyverden.no</a>, nytt blogginnlegg kommer hver fredag, så det er bare å lese hvis dere er interesserte. Dette er det siste jeg skrev der:<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgcIJBtt77WhBFoz3HN5BX0MnHjDr6BL-YWOWcqtfjIw6uPblFkHEvT3O8YP_B6vXu7WrzVcNO6uMvgKEhnXWEySIKXr7nfbFtGXjdo2hntqhRvDMtPzFVjIfkcmR5BsNvIPprejY4AGk8/s1600/IMG_0001.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="229" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgcIJBtt77WhBFoz3HN5BX0MnHjDr6BL-YWOWcqtfjIw6uPblFkHEvT3O8YP_B6vXu7WrzVcNO6uMvgKEhnXWEySIKXr7nfbFtGXjdo2hntqhRvDMtPzFVjIfkcmR5BsNvIPprejY4AGk8/s320/IMG_0001.jpg" width="320" /></a><br />
<br />
<a href="http://www.babyverden.no/Blogger/Ingunns-blogg/Gutt-eller-jente-Samme-det/" target="_blank">17 uker, enda en gang</a><br />
<br />
Dere skal få linkene til tidligere blogginnlegg etterhvert, men nå får jeg bare opp feilkoder på dem, så vi får ta det etterhvert.<br />
<br />
<br />
Følg med, følg med! :)<br />
<br />Notebookhttp://www.blogger.com/profile/17960452273626701371noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8039439122133917729.post-64690281706410180232012-07-03T15:04:00.000+02:002014-01-13T11:47:08.276+01:00Halvannet år!I dag, 3. juli 2012, har jeg vært røykfri i halvannet år! Jeg har ikke rørt nikotin, ikke hatt en eneste glipp, og har ingen problemer med å se for meg resten av livet uten en eneste røyk. Jeg er ikke-røyker!<br />
<br />
Jeg husker tiden da det føltes helt umulig å skulle slutte. Jeg hørte folk si "En gang røyker, alltid røyker", og så for meg et helt liv med abstinenser og savn. Jeg trodde kaffekoppen kom til miste sin sjarm, og at hver fest eller sosial sammenheng kom til å bli mindre bra. Jeg så for meg at noe kom til å mangle i livet mitt, og at jeg rett og slett ikke ville klare å kose meg med noe lenger.<br />
<br />
Heldigvis, heldigvis tok jeg feil. På alle punkter.<br />
<br />
Siden jeg sluttet å røyke har ting bare gått framover. Livet har blitt tusen ganger mer spennende! Jeg nyter turer i fjellet (som jeg ikke orket tanken på da jeg var røyker), jeg har mer overskudd, mer penger, mer tid og mer livsglede. Jeg elsker alle prosjektene mine, og har plutselig blitt kjempeinteressert i mat og helse. Men det viktigste er at jeg stresser mindre, og at selvtilliten har økt med flere hakk. For kunne jeg slutte å røyke, ja, da kan jeg gjøre alt jeg bestemmer meg for!<br />
<span style="background-color: white;"><br /></span>
<span style="background-color: white;">Allerede da jeg hadde vært røykfri i åtte uker, visste jeg at denne gangen kom jeg ikke til å begynne igjen, og da skrev jeg noen røykeslutttips her på bloggen. Les tipsene mine til røykeslutt <a href="http://vitaminbjornerogomega3fisk.blogspot.no/2011/02/rykeslutt.html" target="_blank">her</a>.</span><br />
<span style="background-color: white;"><br /></span>
<span style="background-color: white;">Ønsker alle en fantastisk juli! </span><span style="background-color: white;">Life is good!</span>Notebookhttp://www.blogger.com/profile/17960452273626701371noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-8039439122133917729.post-45607691413203601632012-06-30T15:12:00.002+02:002014-01-13T11:47:36.649+01:00Hva handler det om?Noen ganger trenger man en liten påminner om hva man vil livet skal handle om. Det er så lett å havne på feil spor. Ja, jeg snakker ikke om farlige saker, altså. Jeg snakker om hvor lett det er å "havne i hamsterhjulet", som søsteren min kaller det.<br />
<br />
Hamsterhjulet er den overfladiske siden av livet. Noen ganger blir man sittende fast der i hamsterhjulet. Da tror man at det er veldig viktig å få kjøpt nye gardiner eller å bytte bil, selv om det ikke er noe galt med det man har. Da tror man at verden raser sammen hvis man ikke går på langrennsski, selv om man bor et sted hvor langrennsski er "in", eller at barna må ha minst fire fritidsaktiviteter i uka for at man skal være gode foreldre, eller at man må bake cupcakes når man får besøk for å ha noe å by på. Og så snakker man om tidsklemma, og hvor vanskelig det er, og begynner å bruke mye tid på å være frustrert over alt man ikke får tid til, alt man trenger og alt man ikke har.<br />
<br />
Heldigvis dukker det opp påminnere hele tiden. Et gammelt bilde fra en dag du var spesielt lykkelig minner deg om hvem du er. En gammel venn dukker opp på facebook og lever akkurat det livet du alltid har ønsket deg. Eller kanskje det bare er en softis på en varm sommerdag som vekker et minne?<br />
<br />
Min oppvekker var kjøpet av en ny almanakk. Da gikk jeg igjennom den gamle for å ta vare på viktige telefonnummere og notater, og så fant jeg dette diktet:<br />
<br />
<div style="text-align: center;">
"Deiligst av alle gleder,</div>
<div style="text-align: center;">
er gleden for slett ingenting,</div>
<div style="text-align: center;">
ikke for noe du kan eller vil</div>
<div style="text-align: center;">
-gleden for intet, gleden for alt,</div>
<div style="text-align: center;">
gleden fordi du er til."</div>
<div style="text-align: center;">
-Axel Juel</div>
<div style="text-align: center;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
Nyt helgen, folkens! Noen ganger er det alright! </div>
<div style="text-align: center;">
</div>
Notebookhttp://www.blogger.com/profile/17960452273626701371noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8039439122133917729.post-47642907337448788992012-06-20T16:10:00.002+02:002014-01-13T11:48:27.788+01:00På krigsstienI dag har jeg vært skikkelig sint. Flere ganger. Den ene gangen var jeg faktisk så sint at det tok over en time før adrenalinet slapp taket. Så ble jeg sliten og lei meg.<br />
<br />
De siste dagene har vært fylt med "voksenting". Kjedelige voksenting. Bankmøter, for eksempel. Da skal renta på lånet diskuteres, og så må man være rak i ryggen og kreve saker og ting. Og når forsikringene skal gjennomgåes, så må man vite hva man snakker om, hva man trenger og hva man er villig til å betale for det, eller i alle fall late som om man vet. Og så skal man hele tiden passe på at man ikke blir snakket rundt eller lurt, det er fryktelig slitsomt!<br />
<br />
Lange telefonsamtaler med kundebehandlere i Tele2 er heller ikke det jeg helst vil bruke dagene på. Det har jeg likevel holdt på med i tre måneder, for å rette opp en feil de gjorde i januar. Også her er det jeg som har måttet være voksen og forståelsesfull og løsningsorientert. Tele2 har ved flere anledninger rotet bort saken, slettet saken ved en feil, glemt å ta saken videre, misforstått, laget nye saker og så videre i det uendelige. I dag hadde jeg det som nok skal bli min siste samtale med en ansatt i Tele2, og sjokket over den ekstremt dårlige kundebehandlingen jeg fikk sitter fortsatt i kroppen. Nå har jeg sendt inn klage og byttet mobiloperatør, og jeg føler meg veldig, veldig gammel.<br />
<br />
Til slutt gjorde jeg noe jeg selvsagt aldri skulle ha gjort; jeg leste avisen. Det er ikke så ofte jeg gjør det. Ikke fordi jeg ikke er interessert i hva som foregår i samfunnet, men fordi etter at jeg ble "voksen" har alt det forferdelige som står i avisen fylt meg med følelsen av håpløshet. Mine problemer (Tele2 eller ikke) er ingenting. Den urettferdigheten jeg føler jeg møter er absolutt ingenting mot hva andre møter hver dag. Og så blir alt så uendelig stort og uoversiktelig, og det virker helt umulig å gjøre noe som er stort nok til at det forandrer verden til det bedre. <br />
<br />
Nå forstår jeg hvorfor så mange voksne mennesker, som ser ut til å ha massevis av tid til overs, og som virker som om de både har kunnskap og samfunnsengasjement, ikke kjemper beinhardt for å bli kvitt urettferdigheten i verden eller kaster seg med på frivillig arbeid for dyrevern eller miljøvern. Jeg skjønner hvorfor mange stikker hodet i sanden og bare skummer over overskriftene i avisene, eller henger seg opp i hvem av Hollywoodstjernene som skiller seg denne uken. Alt det som virkelig betyr noe blir borte i oppgittheten over trehundre sider med forsikringspapirer som må gjennomgåes, eller sinnet over en ufordragelig kundebehandler hos mobilselskapet. Den urettferdigheten som ligger en nærmest, er den som opptar en mest. Selv om det er en liten urettferdighet i det store bildet.<br />
<br />
Jeg gir meg selv resten av dagen til å være på krigsstien. I morgen er det en ny dag, og den skal jeg ikke kaste bort på å være irritert på fremmede mennesker eller tungvindte systemer. Jeg skal gjøre noe helt enkelt, noe helt ukomplisert. Jeg skal stable ved. Og så skal telefonen legges bort, og hodet hviles, sånn at jeg kan bruke dagene som kommer på ting som faktisk betyr noe.<br />
<br />
Det er lov å være på krigsstien iblandt, så lenge man ikke lar de små kampene styret livet og humøret. Man får feire små seiere (jeg fikk ned renta på lånet!!) og prøve å glemme de små tapene. Det finnes idioter overalt, men tro det eller ei, de er i mindretall. Og det skal jeg fortsette å si til meg selv helt til jeg slutter å få lyst til å troppe opp utenfor Tele2 sine lokaler og krangle videre med ho dama fra tidligere i dag face to face.<br />
<br />
Jeg gir meg selv resten av dagen, ja, og så er det slutt. I morgen er det en ny dag.<br />
<br />Notebookhttp://www.blogger.com/profile/17960452273626701371noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8039439122133917729.post-7736903368337993172012-06-19T09:00:00.000+02:002014-01-13T11:50:29.195+01:00"Blockade Billy" av Stephen KingDa jeg plukket opp denne lille boken i Portland, OR sommeren-11, så trodde jeg at jeg hadde funnet en av de gamle Stephen King bøkene som bare aldri ble oversatt til norsk. Det viste seg at den ble utgitt i 2010, og det er altså en novelle i bokform, og det var bare det retro bokcoveret som lurte meg.<br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiMANbYF5O1lUP-736eO36zY_EjuoIP4R9yMuN3uKcy_5ZJ2g_tugBPFi0J_hgkLho1qEibgVib66wEuQe-L4jhQtX-uDtTllB6ml60mZ4VfGBebT8qApj6Jpf7OQY9y5IC-e_lpBgaPVk/s1600/blockade+billy.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiMANbYF5O1lUP-736eO36zY_EjuoIP4R9yMuN3uKcy_5ZJ2g_tugBPFi0J_hgkLho1qEibgVib66wEuQe-L4jhQtX-uDtTllB6ml60mZ4VfGBebT8qApj6Jpf7OQY9y5IC-e_lpBgaPVk/s1600/blockade+billy.jpg" /></a>Boka handler om en baseballspiller som spilte for "The New Jersey Titans" i 1957, og om en baseballsesong som ikke gikk helt som planlagt.<br />
<br />
Som ihuga Stephen King-fan er jeg litt lei meg over å ikke kunne rope "LES DEN!!!" så høyt jeg bare kan, slik jeg vanligvis gjør når jeg har slukt en ny S.K.-bok, men det er bare fordi jeg som nordmann ikke kan nok om baseball til å nyte fortellingen. Kan du baseball, les boken!<br />
<br />
Selv om fortellingen om Blockade Billy ikke slo helt an hos meg, så var kjøpet helt klart verdt det, ikke minst fordi boken inneholdt bonusfortellingen "Morality". En fantastisk novelle om nettopp moral, og om hvordan det å gjøre noe umoralsk, eller å synde hvis du av den typen, påvirker oss mennesker. Tankevekkende, sterkt og deprimerende, akkurat som det skal være.<br />
<br />
Jeg er allerede i gang med neste Stephen King-bok som har stått i bokhylla og ventet tålmodig på at jeg skal få sommerferie fra studiene, og baseball eller ikke, Stephen King blir bare bedre og bedre for hvert eneste år!<br />
<br />
<br />
<br />Notebookhttp://www.blogger.com/profile/17960452273626701371noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8039439122133917729.post-24388425661559413532012-06-17T01:22:00.000+02:002014-01-13T11:51:10.586+01:00Nye bukser?Jeg fikk feriepenger i går, og jeg hadde store planer om å få brukt noen av dem i dag. Jeg dro på shoppingtur til the big city (aka Gjøvik), og tenkte at jeg skulle kjøpe minst tre par bukser, siden jeg nå bare eier ett par uten hull, og dette ene paret dessverre er en størrelse for korte i beina. Med nypussa visakort og klarsignal fra mannen startet jeg i ene enden av kjøpesenteret og jobbet meg gjennom alt av butikker til den andre enden, og så gjentok jeg prosessen for hver etasje etter en liten kaffepause. Målretta som fy! Men kom jeg hjem med nye bukser? Nei!<br />
<br />
Hvert eneste par bukser i hver eneste butikk var, ja, du gjetta rett, SKINNY JEANS!! Jeg tuller ikke, det fantes ikke noe annet alternativ! Jeg fant noen par som het "boyfriend", men de var også ettersittende, bare litt løsere der gutta trenger mer plass slik at de så litt posete ut der, men de var like fullt skinny jeans. Jeg fant også noen som het regular bootcut, men regular bootcut er ikke lenger det det engang var. Nå er regular bootcut det samme som strech skinny jeans som ikke sitter så trangt rundt ankelen som vanlige skinny jeans gjør. <br />
<br />
Jeg nekter å følge denne moten. Jeg <b>nekter</b>!! Det må da finnes vanlige bukser ett eller annet sted, selv om det ikke er det som er mest på moten akkurat nå? Æsj! Men jeg gir meg ikke! Jeg skal finne et par helt vanlige olabukser om jeg så må gå naken til jeg finner dem! Så det, så!Notebookhttp://www.blogger.com/profile/17960452273626701371noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8039439122133917729.post-21958198205743329752012-06-14T23:44:00.000+02:002014-01-13T11:51:39.582+01:00Ettereksamenstiden<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEievzB8CnK90ceTATCOqwsRRf5chZeTucpE4H6zs-nwVuzltUDEn0hl6kD56qUY1sl4yBMiPRXLN5vIxhGCJHvNMu1k_JHu_FnKM3bNMDlMY7ZdsstIrAf-nmBfg-37A4k9RtdjmtPZ0RQ/s1600/396.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEievzB8CnK90ceTATCOqwsRRf5chZeTucpE4H6zs-nwVuzltUDEn0hl6kD56qUY1sl4yBMiPRXLN5vIxhGCJHvNMu1k_JHu_FnKM3bNMDlMY7ZdsstIrAf-nmBfg-37A4k9RtdjmtPZ0RQ/s320/396.JPG" width="212" /></a></div>
<br />
I dag sov jeg til klokken ett. Jeg drakk en kanne kaffe før frokost, og har småspist meg igjennom dagen. Butters og jeg har gått to fine turer (som skulle ha vært lengre, men jeg har tatt knekken på alt som ligner på god form etter seks uker med eksamenstid), en i øsende regnvær og en i sol. Jeg har satt pensumbøkene pent i hylla og plukket fram en liten Stephen King-bok som jeg (tro det eller ei) har klart å la stå i hylla mens jeg har pugget til eksamen. Nå er første skoleår overstått, og det er sommer. Endelig er det sommer.<br />
<br />Notebookhttp://www.blogger.com/profile/17960452273626701371noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8039439122133917729.post-85451340806953212252012-06-04T16:03:00.000+02:002014-01-13T11:52:02.123+01:0050/50<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgD9fTVCIdk6CoTxGR76pZhaGzPiCZp61JWvhi2AudWkmXOYym2pNFqn3Dkf3-l-H1FREXZzchzIWKQqOBIIsJHXrjwqcizJDcIrgsa4mMBtrzY-h8cHW8OfPq82CueCAQt4h0f6vjOQ3U/s1600/50+50.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgD9fTVCIdk6CoTxGR76pZhaGzPiCZp61JWvhi2AudWkmXOYym2pNFqn3Dkf3-l-H1FREXZzchzIWKQqOBIIsJHXrjwqcizJDcIrgsa4mMBtrzY-h8cHW8OfPq82CueCAQt4h0f6vjOQ3U/s1600/50+50.jpg" /></a>Jeg er svært glad i filmer med Seth Rogen, så da jeg hørte at det var kommet en ny komedie med han, så kastet jeg meg rundt og leide filmen.<br />
<br />
Om det er en komedie, kan man jo diskutere. Jeg ble sittende å tørke tårene ved flere anledninger, og syns kanskje den heller bør kalles en dramakomedie, eller noe i den duren. Men bra var den! Veldig, veldig bra!<br />
<br />
Filmen handler om en 27 år gammel fyr som får en alvorlig form for kreft, og om hvordan familien, kjæresten og vennene påvirkes av dette. Nye vennskap oppstår på kreftavdelingen på sykehuset, og sykehusets psykolog prøver å hjelpe han igjennom prøvelsene.<br />
<br />
Dette er en varm og god feelgood-film som jeg gjerne ser igjen. Se den du og!Notebookhttp://www.blogger.com/profile/17960452273626701371noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8039439122133917729.post-10273026293317637812012-05-30T17:00:00.002+02:002014-01-13T11:52:17.916+01:00"Bli hvis du kan, reis hvis du må" av Helga Flatland<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgeD2GxIYyabkiKIafxCPl4N32Mg5n0MldK0h0ErZrH9Q4Zz63syssfbNYXSKJI1iq2KP3L0-kQzKvnhhdxa8M4vSAtuGblB15c2uA7CP1rY6p9AIABfAayL2HmxnDjEoUm0HO8ejqoJl8/s1600/bli+hvis+du+kan.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgeD2GxIYyabkiKIafxCPl4N32Mg5n0MldK0h0ErZrH9Q4Zz63syssfbNYXSKJI1iq2KP3L0-kQzKvnhhdxa8M4vSAtuGblB15c2uA7CP1rY6p9AIABfAayL2HmxnDjEoUm0HO8ejqoJl8/s1600/bli+hvis+du+kan.jpg" /></a>I dag har jeg bestått eksamen i litteraturteori og litteraturdidaktikk (puh!), og denne boka var den siste på lista over skjønnlitterært pensum jeg leste. Og takk og lov at den stod på pensumlista, ellers hadde jeg sikkert gått glipp av en fantastisk leseopplevelse.<br />
<br />
Boka handler om å vokse opp på bygda, og å finne seg selv i et hav av forventninger. Den er fortalt av fire jeg-personer, og alle fire forteller sin versjon av tiden fram mot og etter en forferdelig ulykke. Det er vanskelig å beskrive handlingen i boka på noen annen måte, men jeg kan si at den beskriver livet på bygda bedre enn noe annet jeg har lest. Intens forelskelse, skam, rastløshet, glede og sorg strømmer ut av sidene, og den er skrevet så enkelt og engasjerende at man ikke klarer å legge den fra seg.<br />
<br />
Les denne boka!!Notebookhttp://www.blogger.com/profile/17960452273626701371noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-8039439122133917729.post-18433356661003132402012-05-14T22:46:00.001+02:002014-01-13T11:52:37.336+01:00Populærmusikk fra Vittula<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj37bay2q7bH2cmXhQmYPZfaMuJdVoLErDxoIkuCAlHanTiSuNrKQkX84dDEtRk5hjL94WOAlHi5-EX5oQ-fw74Hwz17xViVnfOUhUkGZKtwThognA3Etgk4b2639NJcqTNthY0qvimfwQ/s1600/Popul%C3%A6rmusikk+fra+Vittula.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj37bay2q7bH2cmXhQmYPZfaMuJdVoLErDxoIkuCAlHanTiSuNrKQkX84dDEtRk5hjL94WOAlHi5-EX5oQ-fw74Hwz17xViVnfOUhUkGZKtwThognA3Etgk4b2639NJcqTNthY0qvimfwQ/s1600/Popul%C3%A6rmusikk+fra+Vittula.jpg" /></a>Enda en gang har jeg blitt gledelig overrasket over en bok som jeg har kviet meg til å lese, bare fordi den står på pensumlista.Jeg må snart innrømme at disse norsklærerne mine har ganske god smak.<br />
<br />
Populærmusikk fra Vittula er historien om Matti sin oppvekst i den svensk-finske Tornedalen på seksti- og syttitallet. Boken kan virke som en haug løsrevne og litt tilfeldig utvalgte historier i kronologisk rekkefølge, men de henger sammen, og gir et fantastisk levende bilde av hvordan det var å leve der oppe på den tiden. Historien beveger seg ofte i høyt tempo gjennom kaotiske fyllekuler og innviklede krangler, men skildrer også stillheten og melankolien på en altoppslukende måte. Jeg sitter igjen med følelsen av å kjenne Matti og hans beste venn Niila, og nå når jeg har lukket boken, savner jeg dem.<br />
<br />
Absolutt en bok å anbefale!Notebookhttp://www.blogger.com/profile/17960452273626701371noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-8039439122133917729.post-64394806067188446812012-04-20T18:31:00.002+02:002014-01-13T11:53:42.245+01:00Når kommer fremtiden?Vi er i år 2012. Hvor er de flyvende bilene? Når kan jeg bestille chartertur til mars? Og hvorfor i all verden har jeg ikke min egen robo-maid (husarbeidsrobot)?<br />
<br />
På tross av skuffelsen over at vi enda ikke kan teleportere (dette må jo være alle reisendes største drøm), fant jeg i dag en liten repotasje på vg.no som gav meg noe håp. Den het "Jorden rundt på under 6 timer". Les den <a href="http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10073104" target="_blank">her.</a><br />
<br />
Jeg klikket meg videre på en link til youtube, og syns dette ser riktig bra ut!<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<iframe allowfullscreen='allowfullscreen' webkitallowfullscreen='webkitallowfullscreen' mozallowfullscreen='mozallowfullscreen' width='320' height='266' src='https://www.youtube.com/embed/McpWcn-1RZU?feature=player_embedded' frameborder='0'></iframe></div>
Notebookhttp://www.blogger.com/profile/17960452273626701371noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-8039439122133917729.post-75627962912316872782012-04-16T01:32:00.002+02:002014-01-13T11:53:22.523+01:00The hunger games<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiDqRM2LFrTQgT8fhatHCoI_gxhtX6WIbhOOTZf8BbavbGK9cBVl7FpP80RVC2Ahhyx8ql0estCk_1qx2Kzxa9DiR_g0TenkZAMnue889iswRRFvBFqIIV6YxBAOu8WYgQF7xpbuTeY1yg/s1600/the+hunger+games.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiDqRM2LFrTQgT8fhatHCoI_gxhtX6WIbhOOTZf8BbavbGK9cBVl7FpP80RVC2Ahhyx8ql0estCk_1qx2Kzxa9DiR_g0TenkZAMnue889iswRRFvBFqIIV6YxBAOu8WYgQF7xpbuTeY1yg/s1600/the+hunger+games.jpg" /></a>I dag ble det kino på oss, og det er jeg skikkelig glad for. Filmen var kjempebra!<br />
<br />
"The hunger games" er basert på en bok med samme navn av Suzanne Collins. Det handler om en verden preget av store samfunnsforskjeller, og et spill på liv og død. Ei jente og en gutt mellom 13 og 18 år fra hvert av de tolv distriktene i landet, blir trukket til å være med i dette spillet, hvor de 24 deltakerne må kjempe mot hverandre til bare en står igjen.<br />
<br />
Her var det masse spenning, drama, action og følelser, i en perfekt mix. Jeg falt pladask for historien, og nå blir jeg helt nødt til å kjøpe boka. Kom dere på kino, folkens! Denne er verdt å se!<br />
<br />
Se trailer <a href="http://www.guardian.co.uk/film/video/2012/mar/14/the-hunger-games-trailer-video" target="_blank">her</a>!Notebookhttp://www.blogger.com/profile/17960452273626701371noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8039439122133917729.post-80683016920718422362012-04-13T16:56:00.000+02:002014-01-13T11:54:01.990+01:00Trettitre (bursdagsrap)Nå er jeg akkurat trettitre år<br />
og det føles mye bedre enn i går<br />
Da var jeg trettito, og det var harde kår, <br />
men heldigvis leger tiden alle sår.<br />
<br />
Jeg er trettitre<br />
Yeah<br />
<br />
Jeg samler voksenpoeng<br />
og jeg har de i fleng<br />
Ønsker meg like mye peng, <br />
men får bare deng.<br />
<br />
Jeg er trettitre<br />
Yeah<br />
<br />
Hus og bikkje og stasjonsvogn<br />
Ost og canapè og fiskerogn<br />
Jeg samler voksenpoeng<br />
Yeah<br />
Jeg er trettitre<br />
Yeah<br />
<br />
Jeg er trettitre.<br />
Blir du med<br />
å feire det?<br />
Jeg er trettitre<br />
<br />
Jeg er trettitre <br />
YeahNotebookhttp://www.blogger.com/profile/17960452273626701371noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8039439122133917729.post-64079543719854334592012-03-27T19:37:00.000+02:002014-01-13T11:54:20.017+01:00450 dagerNår jeg legger meg i kveld, har jeg vært 100% røyfri i 450 dager. Og jeg savner det ikke et sekund. Hvem hadde trodd det?<br />
<br />
Jeg er snart ferdig med tre uker praksis i en 7. klasse, og jeg er så sliten at jeg knapt vet opp eller ned på verden, men vet dere hva? Det går greit! Hadde jeg vært en røyker, hadde jeg brukt hele min tid til å tenke på når jeg kunne få røyke den neste røyken (og det hadde ikke vært mye tid til sånt), og i tillegg hadde jeg konstant gått og skammet meg for å lukte røyk på en barneskole.<br />
<br />
Livet er så uendelig mye bedre uten røyk! Nå skal jeg feire med en kokosbolle, og så skal jeg gå tidlig til sengs i kveld. Det er viktig å være snill med seg selv!Notebookhttp://www.blogger.com/profile/17960452273626701371noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8039439122133917729.post-45977567650150456742012-03-21T18:11:00.002+01:002014-01-13T11:54:42.884+01:00Dagens gode forslagJeg trengte litt inspirasjon i dag, og kom over vektklubbens "<a href="http://www.vektklubb.no/artikkel/tittel-20174650" target="_blank">16 forslag til sunn kveldskos</a>". Jeg begynner på toppen, og jobber meg nedover! <br />
<br />
Namnam! :)Notebookhttp://www.blogger.com/profile/17960452273626701371noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8039439122133917729.post-63263406889656375982012-03-11T16:20:00.001+01:002014-01-13T11:55:03.207+01:00Grunnleggende ferdigheterSom lærerstudent på første året, bruker jeg en del tid på å bli kjent med læreplanen, LK06 (les den <a href="http://www.udir.no/Lareplaner/" target="_blank">her</a> hvis du er interessert). Nå er det slik at det ikke bare er norsklæreren som er ansvarlig for at elevene tilegner seg de grunnleggende ferdighetene, og selv mattelæreren skal være en leselærer. De grunnleggende ferdighetene er (trykk på ferdigheten for mer info):<br />
<br />
<a href="http://www.udir.no/Lareplaner/Grep/Modul/?gmid=2&v=1" target="_blank">Å kunne uttrykke seg muntlig</a><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<iframe allowfullscreen='allowfullscreen' webkitallowfullscreen='webkitallowfullscreen' mozallowfullscreen='mozallowfullscreen' width='320' height='266' src='https://www.blogger.com/video.g?token=AD6v5dy56pQWnXrhw-iFOpqyy6VPNVGx5c6BZN55lL8t339GVILmd85iJDgRrKXFhO9XmkeEt8CKS_1R7y9fUgEDwQ' class='b-hbp-video b-uploaded' frameborder='0'></iframe></div>
<br />
<a href="http://www.udir.no/Lareplaner/Grep/Modul/?gmid=2&v=3" target="_blank">Å kunne uttrykke seg skriftlig</a><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgU8upKNcpd-bz7_JasxrVG6vGRTmssO63CwOFQ1hqsgtT4zawibT4S_yP9lcb6DrNoCk5HYghsGB8K19M4YBEaMzvRLsuy-1v3-NIYNnWYi8JscqMAZcLc7eihjKlZKhi1OhuwuCraCUc/s1600/028.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="212" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgU8upKNcpd-bz7_JasxrVG6vGRTmssO63CwOFQ1hqsgtT4zawibT4S_yP9lcb6DrNoCk5HYghsGB8K19M4YBEaMzvRLsuy-1v3-NIYNnWYi8JscqMAZcLc7eihjKlZKhi1OhuwuCraCUc/s320/028.JPG" width="320" /></a></div>
<br />
<a href="http://www.udir.no/Lareplaner/Grep/Modul/?gmid=2&v=2" target="_blank">Å kunne lese</a><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj4yWzM21TlnP0N5dia3ExXT_FZ85JuEsOv5CSJSRLtZSexwB1BTOwar-Pqz72owKqu4_Ft5DZGKEShIdnpWh6J4joS9R4p3qeXmvMErYt6Rq-Mex3YcnOMWCnCllTZf56bLqcz_G7Oz4U/s1600/024.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="212" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj4yWzM21TlnP0N5dia3ExXT_FZ85JuEsOv5CSJSRLtZSexwB1BTOwar-Pqz72owKqu4_Ft5DZGKEShIdnpWh6J4joS9R4p3qeXmvMErYt6Rq-Mex3YcnOMWCnCllTZf56bLqcz_G7Oz4U/s320/024.JPG" width="320" /></a></div>
<br />
<br />
<a href="http://www.udir.no/Lareplaner/Grep/Modul/?gmid=2&v=4" target="_blank">Å kunne regne</a><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg_ONbxGZDhAzIxgZNFIZFSb6-0LVZI-2w2XnC_fpPiM2hC1Ym0gXSE-zI9kdEPqdi7rdYTEieIA6XoUor78IaqODCjVTj614Qvd1ZdCEGWDFsrK_pQWi5UDaAmiVoVHH-W6uvE2yLYhAQ/s1600/031.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="212" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg_ONbxGZDhAzIxgZNFIZFSb6-0LVZI-2w2XnC_fpPiM2hC1Ym0gXSE-zI9kdEPqdi7rdYTEieIA6XoUor78IaqODCjVTj614Qvd1ZdCEGWDFsrK_pQWi5UDaAmiVoVHH-W6uvE2yLYhAQ/s320/031.JPG" width="320" /></a></div>
<br />
<br />
<a href="http://www.udir.no/Lareplaner/Grep/Modul/?gmid=2&v=5" target="_blank">Å kunne bruke digitale verktøy</a><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhoDE-CUfegMql1MoQ-C3jGizw5zo3Jmo5DBjYpnlDY4CZ8MorpAjU439os5tGCSG-dOTyMqkOvBYWNIJjbxfke46CaN2iwrP_JriQrih3B78idhR7QU20edajxW7WfCJeQMkjZAmxcK1Y/s1600/040.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="212" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhoDE-CUfegMql1MoQ-C3jGizw5zo3Jmo5DBjYpnlDY4CZ8MorpAjU439os5tGCSG-dOTyMqkOvBYWNIJjbxfke46CaN2iwrP_JriQrih3B78idhR7QU20edajxW7WfCJeQMkjZAmxcK1Y/s320/040.JPG" width="320" /></a></div>
<br />
Dette burde ikke være noe problem. Kan dyra mine lære dette, så skal det vel bli en råd med elevene også! Eller hva tror dere?<br />
<br />
<br />
<br />
<br />Notebookhttp://www.blogger.com/profile/17960452273626701371noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8039439122133917729.post-74849517873350253262012-02-26T01:57:00.001+01:002014-01-13T11:55:33.885+01:00Natt til søndagHelg<br />
Venner <br />
Dampende kopper med te<br />
Et solglimt<br />
Noen snøfnugg<br />
Klemmer og gjensynsglede<br />
Svett dans på afterski<br />
Smil og verkende trommehinner<br />
Hemmeligheter skreket inn i venstre øre<br />
Tidlig hjem til dyrene<br />
som møter oss varme og myke og søvnige<br />
Og litt sofakos før sengetid.<br />
<br />
I morgen er det søndag.Notebookhttp://www.blogger.com/profile/17960452273626701371noreply@blogger.com0