I dag har jeg bestått eksamen i litteraturteori og litteraturdidaktikk (puh!), og denne boka var den siste på lista over skjønnlitterært pensum jeg leste. Og takk og lov at den stod på pensumlista, ellers hadde jeg sikkert gått glipp av en fantastisk leseopplevelse.Boka handler om å vokse opp på bygda, og å finne seg selv i et hav av forventninger. Den er fortalt av fire jeg-personer, og alle fire forteller sin versjon av tiden fram mot og etter en forferdelig ulykke. Det er vanskelig å beskrive handlingen i boka på noen annen måte, men jeg kan si at den beskriver livet på bygda bedre enn noe annet jeg har lest. Intens forelskelse, skam, rastløshet, glede og sorg strømmer ut av sidene, og den er skrevet så enkelt og engasjerende at man ikke klarer å legge den fra seg.
Les denne boka!!
