Etiketter

lørdag 30. juni 2012

Hva handler det om?

Noen ganger trenger man en liten påminner om hva man vil livet skal handle om. Det er så lett å havne på feil spor. Ja, jeg snakker ikke om farlige saker, altså. Jeg snakker om hvor lett det er å "havne i hamsterhjulet", som søsteren min kaller det.

Hamsterhjulet er den overfladiske siden av livet. Noen ganger blir man sittende fast der i hamsterhjulet. Da tror man at det er veldig viktig å få kjøpt nye gardiner eller å bytte bil, selv om det ikke er noe galt med det man har. Da tror man at verden raser sammen hvis man ikke går på langrennsski, selv om man bor et sted hvor langrennsski er "in", eller at barna må ha minst fire fritidsaktiviteter i uka for at man skal være gode foreldre, eller at man må bake cupcakes når man får besøk for å ha noe å by på. Og så snakker man om tidsklemma, og hvor vanskelig det er, og begynner å bruke mye tid på å være frustrert over alt man ikke får tid til, alt man trenger og alt man ikke har.

Heldigvis dukker det opp påminnere hele tiden. Et gammelt bilde fra en dag du var spesielt lykkelig minner deg om hvem du er. En gammel venn dukker opp på facebook og lever akkurat det livet du alltid har ønsket deg. Eller kanskje det bare er en softis på en varm sommerdag som vekker et minne?

Min oppvekker var kjøpet av en ny almanakk. Da gikk jeg igjennom den gamle for å ta vare på viktige telefonnummere og notater, og så fant jeg dette diktet:

"Deiligst av alle gleder,
er gleden for slett ingenting,
ikke for noe du kan eller vil
-gleden for intet, gleden for alt,
gleden fordi du er til."
-Axel Juel

Nyt helgen, folkens! Noen ganger er det alright! 
                                                                                       

onsdag 20. juni 2012

På krigsstien

I dag har jeg vært skikkelig sint. Flere ganger. Den ene gangen var jeg faktisk så sint at det tok over en time før adrenalinet slapp taket. Så ble jeg sliten og lei meg.

De siste dagene har vært fylt med "voksenting". Kjedelige voksenting. Bankmøter, for eksempel. Da skal renta på lånet diskuteres, og så må man være rak i ryggen og kreve saker og ting. Og når forsikringene skal gjennomgåes, så må man vite hva man snakker om, hva man trenger og hva man er villig til å betale for det, eller i alle fall late som om man vet. Og så skal man hele tiden passe på at man ikke blir snakket rundt eller  lurt, det er fryktelig slitsomt!

Lange telefonsamtaler med kundebehandlere i Tele2 er heller ikke det jeg helst vil bruke dagene på. Det har jeg likevel holdt på med i tre måneder, for å rette opp en feil de gjorde i januar. Også her er det jeg som har måttet være voksen og forståelsesfull og løsningsorientert. Tele2 har ved flere anledninger rotet bort saken, slettet saken ved en feil, glemt å ta saken videre, misforstått, laget nye saker og så videre i det uendelige. I dag hadde jeg det som nok skal bli min siste samtale med en ansatt i Tele2, og sjokket over den ekstremt dårlige kundebehandlingen jeg fikk sitter fortsatt i kroppen. Nå har jeg sendt inn klage og byttet mobiloperatør, og jeg føler meg veldig, veldig gammel.

Til slutt gjorde jeg noe jeg selvsagt aldri skulle ha gjort; jeg leste avisen. Det er ikke så ofte jeg gjør det. Ikke fordi jeg ikke er interessert i hva som foregår i samfunnet, men fordi etter at jeg ble "voksen" har alt det forferdelige som står i avisen fylt meg med følelsen av håpløshet. Mine problemer (Tele2 eller ikke) er ingenting. Den urettferdigheten jeg føler jeg møter er absolutt ingenting mot hva andre møter hver dag. Og så blir alt så uendelig stort og uoversiktelig, og det virker helt umulig å gjøre noe som er stort nok til at det forandrer verden til det bedre.

Nå forstår jeg hvorfor så mange voksne mennesker, som ser ut til å ha massevis av tid til overs, og som virker som om de både har kunnskap og samfunnsengasjement, ikke kjemper beinhardt for å bli kvitt urettferdigheten i verden eller kaster seg med på frivillig arbeid for dyrevern eller miljøvern. Jeg skjønner hvorfor mange stikker hodet i sanden og bare skummer over overskriftene i avisene, eller henger seg opp i hvem av Hollywoodstjernene som skiller seg denne uken. Alt det som virkelig betyr noe blir borte i oppgittheten over trehundre sider med forsikringspapirer som må gjennomgåes, eller sinnet over en ufordragelig kundebehandler hos mobilselskapet. Den urettferdigheten som ligger en nærmest, er den som opptar en mest. Selv om det er en liten urettferdighet i det store bildet.

Jeg gir meg selv resten av dagen til å være på krigsstien. I morgen er det en ny dag, og den skal jeg ikke kaste bort på å være irritert på fremmede mennesker eller tungvindte systemer. Jeg skal gjøre noe helt enkelt, noe helt ukomplisert. Jeg skal stable ved. Og så skal telefonen legges bort, og hodet hviles, sånn at jeg kan bruke dagene som kommer på ting som faktisk betyr noe.

Det er lov å være på krigsstien iblandt, så lenge man ikke lar de små kampene styret livet og humøret. Man får feire små seiere (jeg fikk ned renta på lånet!!) og prøve å glemme de små tapene. Det finnes idioter overalt, men tro det eller ei, de er i mindretall. Og det skal jeg fortsette å si til meg selv helt til jeg slutter å få lyst til å troppe opp utenfor Tele2 sine lokaler og krangle videre med ho dama fra tidligere i dag face to face.

Jeg gir meg selv resten av dagen, ja, og så er det slutt. I morgen er det en ny dag.

tirsdag 19. juni 2012

"Blockade Billy" av Stephen King

Da jeg plukket opp denne lille boken i Portland, OR sommeren-11, så trodde jeg at jeg hadde funnet en av de gamle Stephen King bøkene som bare aldri ble oversatt til norsk. Det viste seg at den ble utgitt i 2010, og det er altså en novelle i bokform, og det var bare det retro bokcoveret som lurte meg.

Boka handler om en baseballspiller som spilte for "The New Jersey Titans" i 1957, og om en baseballsesong som ikke gikk helt som planlagt.

Som ihuga Stephen King-fan er jeg litt lei meg over å ikke kunne rope "LES DEN!!!" så høyt jeg bare kan, slik jeg vanligvis gjør når jeg har slukt en ny S.K.-bok, men det er bare fordi jeg som nordmann ikke kan nok om baseball til å nyte fortellingen. Kan du baseball, les boken!

Selv om fortellingen om Blockade Billy ikke slo helt an hos meg, så var kjøpet helt klart verdt det, ikke minst fordi boken inneholdt bonusfortellingen "Morality". En fantastisk novelle om nettopp moral, og om hvordan det å gjøre noe umoralsk, eller å synde hvis du av den typen, påvirker oss mennesker. Tankevekkende, sterkt og deprimerende, akkurat som det skal være.

Jeg er allerede i gang med neste Stephen King-bok som har stått i bokhylla og ventet tålmodig på at jeg skal få sommerferie fra studiene, og baseball eller ikke, Stephen King blir bare bedre og bedre for hvert eneste år!



søndag 17. juni 2012

Nye bukser?

Jeg fikk feriepenger i går, og jeg hadde store planer om å få brukt noen av dem i dag. Jeg dro på shoppingtur til the big city (aka Gjøvik), og tenkte at jeg skulle kjøpe minst tre par bukser, siden jeg nå bare eier ett par uten hull, og dette ene paret dessverre er en størrelse for korte i beina. Med nypussa visakort og klarsignal fra mannen startet jeg i ene enden av kjøpesenteret og jobbet meg gjennom alt av butikker til den andre enden, og så gjentok jeg prosessen for hver etasje etter en liten kaffepause. Målretta som fy! Men kom jeg hjem med nye bukser? Nei!

Hvert eneste par bukser i hver eneste butikk var, ja, du gjetta rett, SKINNY JEANS!! Jeg tuller ikke, det fantes ikke noe annet alternativ! Jeg fant noen par som het "boyfriend", men de var også ettersittende, bare litt løsere der gutta trenger mer plass slik at de så litt posete ut der, men de var like fullt skinny jeans. Jeg fant også noen som het regular bootcut, men regular bootcut er ikke lenger det det engang var. Nå er regular bootcut det samme som strech skinny jeans som ikke sitter så trangt rundt ankelen som vanlige skinny jeans gjør.

Jeg nekter å følge denne moten. Jeg nekter!! Det må da finnes vanlige bukser ett eller annet sted, selv om det ikke er det som er mest på moten akkurat nå? Æsj! Men jeg gir meg ikke! Jeg skal finne et par helt vanlige olabukser om jeg så må gå naken til jeg finner dem! Så det, så!

torsdag 14. juni 2012

Ettereksamenstiden


I dag sov jeg til klokken ett. Jeg drakk en kanne kaffe før frokost, og har småspist meg igjennom dagen. Butters og jeg har gått to fine turer (som skulle ha vært lengre, men jeg har tatt knekken på alt som ligner på god form etter seks uker med eksamenstid), en i øsende regnvær og en i sol. Jeg har satt pensumbøkene pent i hylla og plukket fram en liten Stephen King-bok som jeg (tro det eller ei) har klart å la stå i hylla mens jeg har pugget til eksamen. Nå er første skoleår overstått, og det er sommer. Endelig er det sommer.

mandag 4. juni 2012

50/50

Jeg er svært glad i filmer med Seth Rogen, så da jeg hørte at det var kommet en ny komedie med han, så kastet jeg meg rundt og leide filmen.

Om det er en komedie, kan man jo diskutere. Jeg ble sittende å tørke tårene ved flere anledninger, og syns kanskje den heller bør kalles en dramakomedie, eller noe i den duren. Men bra var den! Veldig, veldig bra!

Filmen handler om en 27 år gammel fyr som får en alvorlig form for kreft, og om hvordan familien, kjæresten og vennene påvirkes av dette. Nye vennskap oppstår på kreftavdelingen på sykehuset, og sykehusets psykolog prøver å hjelpe han igjennom prøvelsene.

Dette er en varm og god feelgood-film som jeg gjerne ser igjen. Se den du og!