Grønn hverdag

Jeg syns det er vanskelig å finne fram til gode, miljøvennlige og trygge produkter som ikke er testet på dyr. Nettsiden Grønn hverdag har vist seg å være helt fantastisk. Gå inn og les, folkens!

På fem minutter har jeg funnet ut at:

• neste gang jeg kjøper deodorant, så blir det Dermica sans som står på handlelisten. Se hvorfor her.
• At jeg helt skal kutte ut å bruke våtservietter. Ingen av våtserviettene jeg kjenner til kan garantere at det ikke er benyttet dyretesting i utviklingen av produktene, les om det her.
• At den fuktighetskremen jeg har stående i hylla er helt grei, men at ingrediensene i den kan være testet på dyr dessverre. Det ser jeg her. Det vil si at jeg godt kan bruke den opp, men at neste gang jeg kjøper skal jeg velge et trygt merke som ikke er testet på dyr.

Når jeg har litt mer tid skal jeg lese mer. Her står det om alt fra palmeolje til oppussing, informasjonen er lett å finne, og alt står enkelt forklart. Midt i blinken, med andre ord!

2014

Det nye året begynte med en haug svært seriøse nyttårsforsetter, som jeg brøt en etter en allerede første januar. Og andre. Og tredje. "Jeg skal bare komme meg igjennom dagen i dag", tenkte jeg. "Så tar jeg meg sammen i morgen!"

Slik går dagene. "I morgen, i morgen". Ikke mañana, mañana, det er for laid back. Neida, et heseblesende "I morgen, jeg gjør det i morgen!" og et gråteferdig "Fillern!" hver kveld når jeg har brutt alle løftene atter en gang. Det minner meg om da jeg ville slutte å røyke, men ikke fikk det til. Det er sårt å ha så lite kontroll. Jeg vet at det eneste jeg trenger er bittelitt tid, så jeg får tenkt meg om, fokusert på det jeg skal gjøre, men tid er det lite av. Jeg sliter med å få til å "leve sakte", og det er jo det som skal ligge i bunn for alle de fantastiske forandringene jeg skal gjøre i år. Nå har jeg endelig en uke foran meg som ser mindre travel ut, og jeg har bestemt meg for å puste litt, sove litt, og begynne på nytt. I dag ble jeg inspirert av an artikkel om mat, hvor en overlege sier at vi ikke forstår hva kostholdet vårt gjør med oss. Den kan leses her. Nyttårsforsettene skal gjennomføres! Jeg begynner bare et par uker for seint.

Jeg har to sett med forsetter i år, de egoistiske og de snille. Her kommer de egoistiske:

1. Gå en times rask tur hver dag. Ta med hunden. Kan byttes ut med langrenn eller andre lignende aktiviteter så lenge hunden kan bli med. På veldig kalde dager kan turen deles opp i to eller tre.
2. Trene styrke to-tre ganger i uka (evt. yoga). Trenger ikke være lange økter, bare det blir gjort.
3. Kutte ut alt sukker og ferdigmat. Etter første mars (etter å ha vært helt sukkerfri i seks uker) kan jeg spise egenprodusert godis søtet med f.eks. dadler og litt kokossukker på lørdager, men det skal fortsatt være sunt! Ferdigmat vi allerede har i kjøkkenskapet skal spises, ikke kastes (heldigvis er det ikke så mye). På date night med mannen kan vi spise hva vi vil.
4. Her har jeg forskjellige sparingsmål
5. Her har jeg en liste med familie og venner jeg sjelden ser som jeg vil besøke i år. De er spredt over hele Norge, Europa og USA, så her trengs det nøye planlegging og en del kroner.

Noen av de snille forsettene er inspirert av Per Fugeli, som ba oss om å ha et forsett som ikke handler om oss selv i år. Det kan du lese om her. Her kan jeg nevne at jeg skal ha fokus på miljøvern (bl.a. resirkulering) og dyrevern, og at jeg skal overaske mannen min med noe fint minst en gang i måneden.

De egoistiske forsettene mine, de som bare handler om meg, er ting jeg har hatt lyst til å ta tak i lenge. Det handler ikke om å bli slank og fin, selv om det hadde vært en hyggelig bonus. Det handler om å leve. Jeg er ikke syk, men jeg har innsett at jeg kan bli det. Med vondt i magen stadig vekk (IBD), psoriasis på hendene som sprekker og gjør vondt, tretthet og giddalaushet, vondt i ryggen, knirkende knær og verkende muskler føler jeg at jeg bare prøver å overleve hver dag. Det går ut over datteren min som krabber så fort som lynet og som trenger en mamma som kan holde følge, hunden min som ikke får nok turer, kattene som ikke blir lekt med, mannen min som kommer hjem til en sliten og irritabel kone, studiene, jobben, vennskap, og ikke minst meg selv, som kaver meg igjennom dagene og bare lever for neste gang jeg kan legge meg bittelitt på sofaen. Nå er det nok!

Jeg trodde aldri jeg skulle klare å slutte og røyke. Nå har jeg vært 100% røykfri i over tre år, og jeg kommer aldri til å begynne igjen. Jeg elsker å være røykfri! Å slutte og røyke var et nyttårsforsett, og jeg tok det like alvorlig som jeg tar alle forsettene mine nå.

2014 blir et spennende år. Det blir sikkert ikke lett å gjøre så mange forandringer, men jeg gleder meg likevel. Nå skal det leves! :)

To år!!!

I dag er det to år siden den nervepirrende dagen hvor jeg skulle bli helt røykfri. Jeg hadde gått på Champix, en røykesluttmedisin som visstnok skulle ta bort lysten på røyk gradvis, i to uker, og var litt usikker på om jeg kjente noen virkning. Kvelden før hadde jeg røkt fem på rad før jeg la meg, og syns de smakte bedre enn noen gang. Og hele natten hadde hjernen jobbet, underbevisstheten rotet opp i gammelt vas og drømmene virket virkeligere enn noensinne. Jeg våknet utslitt, og min første tanke var at jeg skulle stå opp og ta meg en røyk. «Champixen har ikke virket», tenkte jeg.

Et eller annet fikk meg til å bli i sengen litt til. Jeg tillot meg selv å våkne helt før jeg satte føttene på det kalde gulvet, og jeg bestemte meg for å i alle fall prøve å komme igjennom dagen uten røyk. Bare for å se om jeg kunne.  Og jeg sto opp, lagde kaffe, dro på jobb, kom hjem og slappet av litt før leggetid, alt sammen uten å røyke. Enda viktigere, jeg gjorde dette uten å føle panikk, savn, frustrasjon eller lengsel. Jeg var en ikkerøyker!

Nå har det gått to år, jeg jeg har ikke så mye som snust på en sigarett. Jeg glemmer at jeg noensinne har vært en røyker, og når jeg husker det, så er jeg så uendelig glad for at jeg ikke trenger sigarettene lenger. Jeg husker det når jeg ser noen stå ute og hutre i tjue minus. Jeg husker det når noen som røyker steller seg ved siden av meg i kassakøen på Kiwi. Jeg husker det når jeg ser det paniske i blikket på noen som innser at butikken stenger om fem minutter og at de trenger en ny pakke.

Jeg fikk nok god hjelp av Champixen da jeg sluttet, men jeg tror det var mye mer enn det. Med utallige mislykkede røykesluttforsøk bak meg, og etter å ha lest Allen Carrs bok «Endelig ikke-røyker» åtte ganger uten virkning (jeg anbefaler den absolutt likevel, den gjorde nok sitt da jeg endelig sluttet), handlet det om å ta en avgjørelse. Jeg kunne fortsette å leve livet mitt på en måte som ikke fungerte så godt for meg (sliten, illeluktende, stresset og alltid blakk), eller jeg kunne endre det. Det var min avgjørelse. Bare min. Det var jeg som sendte meg selv til legen for å be om hjelp, og det var jeg som valgte å gi det et forsøk, selv om jeg trodde Champixen var uten virkning. Dette er jeg utrolig stolt av!

I dag er jeg 29 uker på vei, og jeg er enormt lykkelig for at jeg aldri trengte å tenke på hverken røyk eller slutting etter at jeg ble gravid. Jeg er i praksis i lærerutdanningen og nyter at jeg ikke må snike meg ut til områder hvor jeg har lov å røyke, og at jeg ikke må skjule røyklukten for elevene etterpå. Jeg er også litt blakk nå etter jul, og er så glad for at jeg ikke får panikk av den grunn, slik jeg gjorde før. Det er bare fordeler ved å slutte og røyke! To år røykfri i dag! Og jeg har ikke savnet røyken ett sekund!

Halvannet år!

I dag, 3. juli 2012, har jeg vært røykfri i halvannet år! Jeg har ikke rørt nikotin, ikke hatt en eneste glipp, og har ingen problemer med å se for meg resten av livet uten en eneste røyk. Jeg er ikke-røyker!

Jeg husker tiden da det føltes helt umulig å skulle slutte. Jeg hørte folk si "En gang røyker, alltid røyker", og så for meg et helt liv med abstinenser og savn. Jeg trodde kaffekoppen kom til miste sin sjarm, og at hver fest eller sosial sammenheng kom til å bli mindre bra. Jeg så for meg at noe kom til å mangle i livet mitt, og at jeg rett og slett ikke ville klare å kose meg med noe lenger.

Heldigvis, heldigvis tok jeg feil. På alle punkter.

Siden jeg sluttet å røyke har ting bare gått framover. Livet har blitt tusen ganger mer spennende! Jeg nyter turer i fjellet (som jeg ikke orket tanken på da jeg var røyker), jeg har mer overskudd, mer penger, mer tid og mer livsglede. Jeg elsker alle prosjektene mine, og har plutselig blitt kjempeinteressert i mat og helse. Men det viktigste er at jeg stresser mindre, og at selvtilliten har økt med flere hakk. For kunne jeg slutte å røyke, ja, da kan jeg gjøre alt jeg bestemmer meg for!

Allerede da jeg hadde vært røykfri i åtte uker, visste jeg at denne gangen kom jeg ikke til å begynne igjen, og da skrev jeg noen røykeslutttips her på bloggen. Les tipsene mine til røykeslutt her.

Ønsker alle en fantastisk juli! Life is good!

450 dager

Når jeg legger meg i kveld, har jeg vært 100% røyfri i 450 dager. Og jeg savner det ikke et sekund. Hvem hadde trodd det?

Jeg er snart ferdig med tre uker praksis i en 7. klasse, og jeg er så sliten at jeg knapt vet opp eller ned på verden, men vet dere hva? Det går greit! Hadde jeg vært en røyker, hadde jeg brukt hele min tid til å tenke på når jeg kunne få røyke den neste røyken (og det hadde ikke vært mye tid til sånt), og i tillegg hadde jeg konstant gått og skammet meg for å lukte røyk på en barneskole.

Livet er så uendelig mye bedre uten røyk! Nå skal jeg feire med en kokosbolle, og så skal jeg gå tidlig til sengs i kveld. Det er viktig å være snill med seg selv!

Dagens gode forslag

Jeg trengte litt inspirasjon i dag, og kom over vektklubbens "16 forslag til sunn kveldskos". Jeg begynner på toppen, og jobber meg nedover!

Namnam! :)

Ett år!!!

Jeg sitter i sofaen med en kaffekopp og et lite smil rundt munnen. I et hus hvor til og med dyra er B-mennesker (B-dyr?), er jeg den eneste som er våken. Jeg kunne godt ha sovet i noen timer til, men jeg har så mange tanker i hodet i dag. Ett år... I dag har jeg vært røykfri i ett år.

Jeg prøver å tenke tilbake til hvordan jeg hadde det for et år siden, men det er vanskelig. Jeg husker ikke lenger hvordan det var å være røyker, hvordan jeg egentlig hadde det, jeg vet bare at jeg ikke hadde det så bra. I bloggen min på slutta.no ser jeg at jeg skrev mye om å være sliten og stresset, og jeg husker veldig godt at jeg alltid var blakk, men jeg har glemt følelsen. Det eneste jeg vet med sikkerhet, er at jeg har det uendelig mye bedre nå. Og det fortsetter å bli bedre hver eneste dag.

Helsefordeler ved å stumpe røyken ifølge dagbladet.no i går:
Etter ett år: Risikoen for å dø av hjerteinfarkt reduseres halvveis ned mot ikke-røykernes risiko.
Jippi, det går framover! Jeg gleder meg til de neste store merkedagene!

Om jeg ikke husker så godt hvordan det var å være storrøyker, så husker jeg veldig godt hvordan det føltes å prøve å slutte, men å mislykkes, om og om igjen. Jeg har lovet meg selv at jeg aldri skal trenge å gå igjennom dette igjen, og jeg stoler på meg selv nå. Endelig. Ett år som ikkerøyker, og det føles helt naturlig.

Nå er det et nytt år og nye utfordringer. Jeg håper jeg har like stor suksess med nyttårsforsettene mine i år som jeg hadde i fjor.

Lykke til til alle dere med røykeslutt som nyttårsforsett i år! Gled dere!

Venter litt med sukkerfritt..

I dag kom det pakke i posten fra svigerfar i USA. Jeg tror kanskje ikke det blir sukkerfritt her i huset før utpå nyåret, nei...

For noen flinkiser!!

Jeg sjekket http://www.vg.no/ nå, og fant en reportasje om en familie som ikke har spist godterier på ett år. Jammen er de flinke!! Kanskje man skal la seg inspirere?

Hvis noen er interesserte, så les om det her!

Det kan jo hende det blir noen utfordrende nyttårsforsetter i år!

10 måneder!!!



Hilsen fra http://www.slutta.no/ i dag:

Så langt er du kommet

Bra jobbet! Du har nå passert ti måneder i røykesluttprosessen.

slutta.no gratulerer!

I tillegg fikk jeg kokosbolle av sistern som har vært røykfri i ett år i dag! Gratulerer!

Aldri mer!                            (Bilde hentet fra dn.no)

Nå skal jeg prøve å tenke på hvor flink jeg har vært, og ikke på praksisoppgavene og undervisning i morgen.. Kanskje jeg får sove da. Ellers må jeg bare feire litt på etterskudd med en ordentlig ettermiddagsstrekk oppå dyna når jeg kommer hjem i morgen. Går an det og! 

Jeg anbefaler forresten alle http://www.slutta.no/ til alle som tenker på å slutte og røyke! Fantastisk forum med fantastiske mennesker som støtter og trøster og heier deg videre! Du trenger ikke å ha slutta for å registrere deg der, gå inn for å få motivasjon til å slutte, og for å sette deg noen framtidige mål. Lykke til!

Yes, we can!

Jeg jogga 2 km i dag!
Jeg!
Jogga!
2 km!
Jeg som så vidt har klart å jogge 200 meter uten å få blodsmak i munnen og hodepine.
Jeg som aldri har hatt lyst til å jogge. Jeg løftet en fot av gangen med et smil om munnen, fullstendig overrumplet og overrasket over meg selv. Jeg kan!

Jeg som trodde jeg drømte da jeg så en gris med vinger i tidligere i dag...

Sjokolade!!!!

Da jeg fant denne sjokoladen i forrige uke ble jeg overlykkelig!!!

Tirsdagssjokoladen!!

Den er sukkerfri! Det er noe maisstivelse i den, ellers bare gode ingredienser, så vidt jeg kan se! Den er nok en del mindre søt enn vanlig melkesjokolade, men da jeg knasket i meg denne på tirsdag (den store sjokoladedagen), etter to uker helt uten sukker, var den søt nok for meg! Den er biodynamisk, altså økologisk, bare enda "renere".

Jeg hadde null dårlig samvittighet etter denne sjokoladen!

Kjære sjokolade..

Jeg savner deg. Jeg forstår at du og jeg bør holde oss unna hverandre en stund. Det er nok best. Men du har etterlatt ett tomrom jeg ikke klarer å fylle.

Om fem dager ser jeg deg igjen. Jeg burde lukke øynene og se en annen vei, holde meg unna litt til, men jeg tror ikke jeg kan. Jeg tror vi møtes på tirsdag. Da skal du få bli med meg hjem.

Jeg venter på deg, og gleder meg..

Smask!

En uke overstått, en uke igjen!

En uke uten sukker er endelig overstått. Jeg er halvveis. Og nå går det endelig bedre!

Jeg har likevel ikke vært helt sukkerfri. Jeg har spist sukker uten å vite om det før etterpå, to ganger. Røkt laks og bacon. Blir så sint når jeg oppdager det! Hvorfor er det sukker i røkt laks?? Eller bacon for den saks skyld. Jeg må lese innholdsfortegnelser alltid! Men på en måte har det vært bra. Det har gjort både meg og mannen min veldig oppmerksomme på hvor mye rart som finnes i maten vår.

Neste uke skal jeg kjøpe meg noen nøtter og kanskje noe søtt.. Mmmm...

Ps. 22 uker røykfri i dag!

5 måneder!

Jubileene kommer tett, men jeg må få sagt at jeg har vært røykfri i 5 måneder i dag!!!

Jeg er også på sukkeravvenning og har snart kommet meg igjennom dag 4, noe som ikke føles like bra... I alle fall ikke enda. Jeg skal prøve å tusle en tur for å få ut frustrasjon og aggresjon. Gåturene mine hjalp meg gjennom røykeslutten, så kanskje de hjelper denne gangen også.

Ønsk meg lykke til!

150 dager!!

I dag går det helt rundt for meg! Jeg er på dag 3 av sukkeravvenningen, og det sitrer i kroppen. Det hjelper ikke at min kjære smugspiser godis inne på soverommet, og kommer ut igjen og lukter sjokolade... Sukk...

Men jeg nyter at jeg i dag kan feire 150dagersjubileum som ikkerøyker! Jeg sitter her og har så lyst på sjokolade at jeg kunne ha klikka, men røyk, nei, det vil jeg ikke ha!

Så hvordan føles det å ha vært røykfri i 150 dager? Helt fantastisk! Jeg har fått en helt ny innstilling til livet, og jeg skulle ønske at jeg kunne få alle mine røykende venner til å oppleve dette. Frihet fra avhengighet. Jeg har ikke mistet noe, jeg nekter ikke meg selv noe, jeg savner ikke "støttestaven". Jeg er ferdig, og jeg elsker friheten! Aldri, aldri mer røyk!

Nå skal jeg bare komme meg igjennom de neste 11 dagene uten sukker... Det spørs om det går like bra..

Sukkeravvenning dag 2

I dag har det gått litt bedre. Mindre hodepine, men like trøtt. Jeg tenker mye, men i dag har jeg liksom ikke klart å fullføre tankene mine. Jeg blir svært lett distrahert. Likevel syns jeg det går greit, og jeg må le litt av meg selv her jeg sitter. Så fullstendig opphengt jeg har vært i sukker!!

Mens jeg gjør alle disse forandringene slår det meg at forandring fryder! Jammen er det ikke bare kroppen det har vært bra for, men hodet også. Det er så lett å sette seg fast i vaner, selv for meg som aldri har vært noe rutinemenneske. Og det er ingenting som tar knekken på kreativiteten mer enn rutiner og husarbeid!

Nå skal jeg bruke kvelden til å prøve å planlegge en romantisk langhelg med min kjære. Hvis jeg bare klarer å fullføre en tanke eller to.

Sukkeravvenning dag 1

Da prøver jeg igjen! To uker uten sukker!

Jeg har valgt å inspireres av lavkarbodiettens to første uker for å unngå alt som virker som sukker i kroppen min. Altså skal jeg max ha 20 gram karbohydrater i løpet av dagen. Målet er ikke en lavkarbodiett, men å spise mest mulig naturlig og kjernesunt.

Det er spennende å se hvordan jeg reagerer på dette. Jeg har vært våken i usle 10 timer, og allerede har jeg hodepine. Det er mulig det bare er fordi jeg er en pyse og ikke er vant til å gi meg selv begrensninger når det gjelder mat, men jeg har en mistanke om at jeg er en smule sukkeravhengig.

Uansett hvordan dette går (det tok fem-seks forsøk å slutte å røyke, over fem-seks år.. Er jeg heldig er jeg halvveis kjernesunn før jeg fyller 60.. ), så syns jeg dette med mat er veldig spennende. Kjøleskapet er fult av salat og creme fraishe, og jeg kjøper megakartonger med egg. Takk og lov for at jeg ikke spiser økologisk enda, for det ville blitt dyrt.

Alle forslag til god lavkarbomat for de neste to ukene blir mottatt med stooor takknemlighet! Og til alle dere som har tenkt på det samme: Den første dagen av en lavkarbodiett kjennes hjernen som en bomullsdott, så det er kanskje lurt å planlegge menyer på forhånd?!

Kjernesunn?

Etter noen timer med hodepine som ikke gikk bort da jeg trøstet meg med store mengder brus og potetgull dro jeg fram bøkene som har inspirert meg til å gjøre store forandringer i livet mitt: "Kjernesunn famile" og "Kjernesunn mat". Jeg vil anbefale disse bøkene til alle som er interessert i sunnhet og helse!

Selv er jeg langt fra å være kjernesunn. Jeg spiser ganske mye sukker, og jeg har aldri forsøkt å være glutenfri eller melkefri. Grunnen til det er at jeg fikk "Kjernesunn familie" til jul, og da hadde jeg begynt på Champix (en røykesluttmedisin) og satt sluttdatoen min til 3. januar. For at jeg skulle lykkes var det viktig å fokusere på det, og bare det!

Jeg sluttet å røyke da jeg skulle, og da den værste trøttheten og svimmelheten (bivirkninger av Champix) gav seg begynte jeg å gå en del turer, både for trimmen sin skyld, og for roen og stillheten. Nå har jeg endelig fått rutine på dette og er klar for nye utfordringer! :)

 Så hva er det neste? Maten, selvsagt! Jeg vil ikke bite over mer enn jeg kan tygge, så jeg skal først og fremst lese bøkene på nytt. Neste uke kan jeg kanskje endre enda en vane, og komme et skritt nærmere målet!

Les bøkene, folkens! De finnes på norsk, og i "Kjernesunn mat" er det mange spennende oppskrifter!

Kos dere!

For en deilig glipp!

Sjokolade.. Vingummi... Ostekake.. Jeg elsker dere!

I en hektisk uke har jeg ikke lenger den lille hvite støttestaven plassert mellom pekefinger og langfinger, men ytterst på gaffelen ligger en bit deilig, kremete og tung ostekake. Den treffer ganen i en sukkereksplosjon. Jeg lener meg tilbake i stolen, og jeg er lykkelig.

Jeg skulle klare meg uten sukker denne måneden, men jeg måtte gi etter.

Du og jeg, sukker.... Du og jeg.