Nå snør det ute, det er fyr i peisen, jeg har en pus ved siden av meg i sofaen og en på gulvet, og en rykende varm kopp kakao foran meg. Livet er ikke så verst! :)
fredag 26. oktober 2012
Bloggen på babyverden
Nå har siste innlegg i BV-bloggen min kommet, les den her! I dette innlegget finner dere også linker til alle mine tidligere blogginnlegg, så det er bare å trykke og lese!
fredag 19. oktober 2012
Ojoj, nå skjer det ting!
Fantastiske, kaotiske, forundelige liv! Nå er det mer spennende enn noen gang. For ja, jeg er gravid!
Jeg blogger om dette på babyverden.no, nytt blogginnlegg kommer hver fredag, så det er bare å lese hvis dere er interesserte. Dette er det siste jeg skrev der:
17 uker, enda en gang
Dere skal få linkene til tidligere blogginnlegg etterhvert, men nå får jeg bare opp feilkoder på dem, så vi får ta det etterhvert.
Følg med, følg med! :)
Jeg blogger om dette på babyverden.no, nytt blogginnlegg kommer hver fredag, så det er bare å lese hvis dere er interesserte. Dette er det siste jeg skrev der:
17 uker, enda en gang
Dere skal få linkene til tidligere blogginnlegg etterhvert, men nå får jeg bare opp feilkoder på dem, så vi får ta det etterhvert.
Følg med, følg med! :)
tirsdag 3. juli 2012
Halvannet år!
I dag, 3. juli 2012, har jeg vært røykfri i halvannet år! Jeg har ikke rørt nikotin, ikke hatt en eneste glipp, og har ingen problemer med å se for meg resten av livet uten en eneste røyk. Jeg er ikke-røyker!
Jeg husker tiden da det føltes helt umulig å skulle slutte. Jeg hørte folk si "En gang røyker, alltid røyker", og så for meg et helt liv med abstinenser og savn. Jeg trodde kaffekoppen kom til miste sin sjarm, og at hver fest eller sosial sammenheng kom til å bli mindre bra. Jeg så for meg at noe kom til å mangle i livet mitt, og at jeg rett og slett ikke ville klare å kose meg med noe lenger.
Heldigvis, heldigvis tok jeg feil. På alle punkter.
Siden jeg sluttet å røyke har ting bare gått framover. Livet har blitt tusen ganger mer spennende! Jeg nyter turer i fjellet (som jeg ikke orket tanken på da jeg var røyker), jeg har mer overskudd, mer penger, mer tid og mer livsglede. Jeg elsker alle prosjektene mine, og har plutselig blitt kjempeinteressert i mat og helse. Men det viktigste er at jeg stresser mindre, og at selvtilliten har økt med flere hakk. For kunne jeg slutte å røyke, ja, da kan jeg gjøre alt jeg bestemmer meg for!
Allerede da jeg hadde vært røykfri i åtte uker, visste jeg at denne gangen kom jeg ikke til å begynne igjen, og da skrev jeg noen røykeslutttips her på bloggen. Les tipsene mine til røykeslutt her.
Ønsker alle en fantastisk juli! Life is good!
Jeg husker tiden da det føltes helt umulig å skulle slutte. Jeg hørte folk si "En gang røyker, alltid røyker", og så for meg et helt liv med abstinenser og savn. Jeg trodde kaffekoppen kom til miste sin sjarm, og at hver fest eller sosial sammenheng kom til å bli mindre bra. Jeg så for meg at noe kom til å mangle i livet mitt, og at jeg rett og slett ikke ville klare å kose meg med noe lenger.
Heldigvis, heldigvis tok jeg feil. På alle punkter.
Siden jeg sluttet å røyke har ting bare gått framover. Livet har blitt tusen ganger mer spennende! Jeg nyter turer i fjellet (som jeg ikke orket tanken på da jeg var røyker), jeg har mer overskudd, mer penger, mer tid og mer livsglede. Jeg elsker alle prosjektene mine, og har plutselig blitt kjempeinteressert i mat og helse. Men det viktigste er at jeg stresser mindre, og at selvtilliten har økt med flere hakk. For kunne jeg slutte å røyke, ja, da kan jeg gjøre alt jeg bestemmer meg for!
Allerede da jeg hadde vært røykfri i åtte uker, visste jeg at denne gangen kom jeg ikke til å begynne igjen, og da skrev jeg noen røykeslutttips her på bloggen. Les tipsene mine til røykeslutt her.
Ønsker alle en fantastisk juli! Life is good!
lørdag 30. juni 2012
Hva handler det om?
Noen ganger trenger man en liten påminner om hva man vil livet skal handle om. Det er så lett å havne på feil spor. Ja, jeg snakker ikke om farlige saker, altså. Jeg snakker om hvor lett det er å "havne i hamsterhjulet", som søsteren min kaller det.
Hamsterhjulet er den overfladiske siden av livet. Noen ganger blir man sittende fast der i hamsterhjulet. Da tror man at det er veldig viktig å få kjøpt nye gardiner eller å bytte bil, selv om det ikke er noe galt med det man har. Da tror man at verden raser sammen hvis man ikke går på langrennsski, selv om man bor et sted hvor langrennsski er "in", eller at barna må ha minst fire fritidsaktiviteter i uka for at man skal være gode foreldre, eller at man må bake cupcakes når man får besøk for å ha noe å by på. Og så snakker man om tidsklemma, og hvor vanskelig det er, og begynner å bruke mye tid på å være frustrert over alt man ikke får tid til, alt man trenger og alt man ikke har.
Heldigvis dukker det opp påminnere hele tiden. Et gammelt bilde fra en dag du var spesielt lykkelig minner deg om hvem du er. En gammel venn dukker opp på facebook og lever akkurat det livet du alltid har ønsket deg. Eller kanskje det bare er en softis på en varm sommerdag som vekker et minne?
Min oppvekker var kjøpet av en ny almanakk. Da gikk jeg igjennom den gamle for å ta vare på viktige telefonnummere og notater, og så fant jeg dette diktet:
Hamsterhjulet er den overfladiske siden av livet. Noen ganger blir man sittende fast der i hamsterhjulet. Da tror man at det er veldig viktig å få kjøpt nye gardiner eller å bytte bil, selv om det ikke er noe galt med det man har. Da tror man at verden raser sammen hvis man ikke går på langrennsski, selv om man bor et sted hvor langrennsski er "in", eller at barna må ha minst fire fritidsaktiviteter i uka for at man skal være gode foreldre, eller at man må bake cupcakes når man får besøk for å ha noe å by på. Og så snakker man om tidsklemma, og hvor vanskelig det er, og begynner å bruke mye tid på å være frustrert over alt man ikke får tid til, alt man trenger og alt man ikke har.
Heldigvis dukker det opp påminnere hele tiden. Et gammelt bilde fra en dag du var spesielt lykkelig minner deg om hvem du er. En gammel venn dukker opp på facebook og lever akkurat det livet du alltid har ønsket deg. Eller kanskje det bare er en softis på en varm sommerdag som vekker et minne?
Min oppvekker var kjøpet av en ny almanakk. Da gikk jeg igjennom den gamle for å ta vare på viktige telefonnummere og notater, og så fant jeg dette diktet:
"Deiligst av alle gleder,
er gleden for slett ingenting,
ikke for noe du kan eller vil
-gleden for intet, gleden for alt,
gleden fordi du er til."
-Axel Juel
Nyt helgen, folkens! Noen ganger er det alright!
onsdag 20. juni 2012
På krigsstien
I dag har jeg vært skikkelig sint. Flere ganger. Den ene gangen var jeg faktisk så sint at det tok over en time før adrenalinet slapp taket. Så ble jeg sliten og lei meg.
De siste dagene har vært fylt med "voksenting". Kjedelige voksenting. Bankmøter, for eksempel. Da skal renta på lånet diskuteres, og så må man være rak i ryggen og kreve saker og ting. Og når forsikringene skal gjennomgåes, så må man vite hva man snakker om, hva man trenger og hva man er villig til å betale for det, eller i alle fall late som om man vet. Og så skal man hele tiden passe på at man ikke blir snakket rundt eller lurt, det er fryktelig slitsomt!
Lange telefonsamtaler med kundebehandlere i Tele2 er heller ikke det jeg helst vil bruke dagene på. Det har jeg likevel holdt på med i tre måneder, for å rette opp en feil de gjorde i januar. Også her er det jeg som har måttet være voksen og forståelsesfull og løsningsorientert. Tele2 har ved flere anledninger rotet bort saken, slettet saken ved en feil, glemt å ta saken videre, misforstått, laget nye saker og så videre i det uendelige. I dag hadde jeg det som nok skal bli min siste samtale med en ansatt i Tele2, og sjokket over den ekstremt dårlige kundebehandlingen jeg fikk sitter fortsatt i kroppen. Nå har jeg sendt inn klage og byttet mobiloperatør, og jeg føler meg veldig, veldig gammel.
Til slutt gjorde jeg noe jeg selvsagt aldri skulle ha gjort; jeg leste avisen. Det er ikke så ofte jeg gjør det. Ikke fordi jeg ikke er interessert i hva som foregår i samfunnet, men fordi etter at jeg ble "voksen" har alt det forferdelige som står i avisen fylt meg med følelsen av håpløshet. Mine problemer (Tele2 eller ikke) er ingenting. Den urettferdigheten jeg føler jeg møter er absolutt ingenting mot hva andre møter hver dag. Og så blir alt så uendelig stort og uoversiktelig, og det virker helt umulig å gjøre noe som er stort nok til at det forandrer verden til det bedre.
Nå forstår jeg hvorfor så mange voksne mennesker, som ser ut til å ha massevis av tid til overs, og som virker som om de både har kunnskap og samfunnsengasjement, ikke kjemper beinhardt for å bli kvitt urettferdigheten i verden eller kaster seg med på frivillig arbeid for dyrevern eller miljøvern. Jeg skjønner hvorfor mange stikker hodet i sanden og bare skummer over overskriftene i avisene, eller henger seg opp i hvem av Hollywoodstjernene som skiller seg denne uken. Alt det som virkelig betyr noe blir borte i oppgittheten over trehundre sider med forsikringspapirer som må gjennomgåes, eller sinnet over en ufordragelig kundebehandler hos mobilselskapet. Den urettferdigheten som ligger en nærmest, er den som opptar en mest. Selv om det er en liten urettferdighet i det store bildet.
Jeg gir meg selv resten av dagen til å være på krigsstien. I morgen er det en ny dag, og den skal jeg ikke kaste bort på å være irritert på fremmede mennesker eller tungvindte systemer. Jeg skal gjøre noe helt enkelt, noe helt ukomplisert. Jeg skal stable ved. Og så skal telefonen legges bort, og hodet hviles, sånn at jeg kan bruke dagene som kommer på ting som faktisk betyr noe.
Det er lov å være på krigsstien iblandt, så lenge man ikke lar de små kampene styret livet og humøret. Man får feire små seiere (jeg fikk ned renta på lånet!!) og prøve å glemme de små tapene. Det finnes idioter overalt, men tro det eller ei, de er i mindretall. Og det skal jeg fortsette å si til meg selv helt til jeg slutter å få lyst til å troppe opp utenfor Tele2 sine lokaler og krangle videre med ho dama fra tidligere i dag face to face.
Jeg gir meg selv resten av dagen, ja, og så er det slutt. I morgen er det en ny dag.
De siste dagene har vært fylt med "voksenting". Kjedelige voksenting. Bankmøter, for eksempel. Da skal renta på lånet diskuteres, og så må man være rak i ryggen og kreve saker og ting. Og når forsikringene skal gjennomgåes, så må man vite hva man snakker om, hva man trenger og hva man er villig til å betale for det, eller i alle fall late som om man vet. Og så skal man hele tiden passe på at man ikke blir snakket rundt eller lurt, det er fryktelig slitsomt!
Lange telefonsamtaler med kundebehandlere i Tele2 er heller ikke det jeg helst vil bruke dagene på. Det har jeg likevel holdt på med i tre måneder, for å rette opp en feil de gjorde i januar. Også her er det jeg som har måttet være voksen og forståelsesfull og løsningsorientert. Tele2 har ved flere anledninger rotet bort saken, slettet saken ved en feil, glemt å ta saken videre, misforstått, laget nye saker og så videre i det uendelige. I dag hadde jeg det som nok skal bli min siste samtale med en ansatt i Tele2, og sjokket over den ekstremt dårlige kundebehandlingen jeg fikk sitter fortsatt i kroppen. Nå har jeg sendt inn klage og byttet mobiloperatør, og jeg føler meg veldig, veldig gammel.
Til slutt gjorde jeg noe jeg selvsagt aldri skulle ha gjort; jeg leste avisen. Det er ikke så ofte jeg gjør det. Ikke fordi jeg ikke er interessert i hva som foregår i samfunnet, men fordi etter at jeg ble "voksen" har alt det forferdelige som står i avisen fylt meg med følelsen av håpløshet. Mine problemer (Tele2 eller ikke) er ingenting. Den urettferdigheten jeg føler jeg møter er absolutt ingenting mot hva andre møter hver dag. Og så blir alt så uendelig stort og uoversiktelig, og det virker helt umulig å gjøre noe som er stort nok til at det forandrer verden til det bedre.
Nå forstår jeg hvorfor så mange voksne mennesker, som ser ut til å ha massevis av tid til overs, og som virker som om de både har kunnskap og samfunnsengasjement, ikke kjemper beinhardt for å bli kvitt urettferdigheten i verden eller kaster seg med på frivillig arbeid for dyrevern eller miljøvern. Jeg skjønner hvorfor mange stikker hodet i sanden og bare skummer over overskriftene i avisene, eller henger seg opp i hvem av Hollywoodstjernene som skiller seg denne uken. Alt det som virkelig betyr noe blir borte i oppgittheten over trehundre sider med forsikringspapirer som må gjennomgåes, eller sinnet over en ufordragelig kundebehandler hos mobilselskapet. Den urettferdigheten som ligger en nærmest, er den som opptar en mest. Selv om det er en liten urettferdighet i det store bildet.
Jeg gir meg selv resten av dagen til å være på krigsstien. I morgen er det en ny dag, og den skal jeg ikke kaste bort på å være irritert på fremmede mennesker eller tungvindte systemer. Jeg skal gjøre noe helt enkelt, noe helt ukomplisert. Jeg skal stable ved. Og så skal telefonen legges bort, og hodet hviles, sånn at jeg kan bruke dagene som kommer på ting som faktisk betyr noe.
Det er lov å være på krigsstien iblandt, så lenge man ikke lar de små kampene styret livet og humøret. Man får feire små seiere (jeg fikk ned renta på lånet!!) og prøve å glemme de små tapene. Det finnes idioter overalt, men tro det eller ei, de er i mindretall. Og det skal jeg fortsette å si til meg selv helt til jeg slutter å få lyst til å troppe opp utenfor Tele2 sine lokaler og krangle videre med ho dama fra tidligere i dag face to face.
Jeg gir meg selv resten av dagen, ja, og så er det slutt. I morgen er det en ny dag.
tirsdag 19. juni 2012
"Blockade Billy" av Stephen King
Da jeg plukket opp denne lille boken i Portland, OR sommeren-11, så trodde jeg at jeg hadde funnet en av de gamle Stephen King bøkene som bare aldri ble oversatt til norsk. Det viste seg at den ble utgitt i 2010, og det er altså en novelle i bokform, og det var bare det retro bokcoveret som lurte meg.
Boka handler om en baseballspiller som spilte for "The New Jersey Titans" i 1957, og om en baseballsesong som ikke gikk helt som planlagt.
Som ihuga Stephen King-fan er jeg litt lei meg over å ikke kunne rope "LES DEN!!!" så høyt jeg bare kan, slik jeg vanligvis gjør når jeg har slukt en ny S.K.-bok, men det er bare fordi jeg som nordmann ikke kan nok om baseball til å nyte fortellingen. Kan du baseball, les boken!
Selv om fortellingen om Blockade Billy ikke slo helt an hos meg, så var kjøpet helt klart verdt det, ikke minst fordi boken inneholdt bonusfortellingen "Morality". En fantastisk novelle om nettopp moral, og om hvordan det å gjøre noe umoralsk, eller å synde hvis du av den typen, påvirker oss mennesker. Tankevekkende, sterkt og deprimerende, akkurat som det skal være.
Jeg er allerede i gang med neste Stephen King-bok som har stått i bokhylla og ventet tålmodig på at jeg skal få sommerferie fra studiene, og baseball eller ikke, Stephen King blir bare bedre og bedre for hvert eneste år!
Boka handler om en baseballspiller som spilte for "The New Jersey Titans" i 1957, og om en baseballsesong som ikke gikk helt som planlagt.Som ihuga Stephen King-fan er jeg litt lei meg over å ikke kunne rope "LES DEN!!!" så høyt jeg bare kan, slik jeg vanligvis gjør når jeg har slukt en ny S.K.-bok, men det er bare fordi jeg som nordmann ikke kan nok om baseball til å nyte fortellingen. Kan du baseball, les boken!
Selv om fortellingen om Blockade Billy ikke slo helt an hos meg, så var kjøpet helt klart verdt det, ikke minst fordi boken inneholdt bonusfortellingen "Morality". En fantastisk novelle om nettopp moral, og om hvordan det å gjøre noe umoralsk, eller å synde hvis du av den typen, påvirker oss mennesker. Tankevekkende, sterkt og deprimerende, akkurat som det skal være.
Jeg er allerede i gang med neste Stephen King-bok som har stått i bokhylla og ventet tålmodig på at jeg skal få sommerferie fra studiene, og baseball eller ikke, Stephen King blir bare bedre og bedre for hvert eneste år!
søndag 17. juni 2012
Nye bukser?
Jeg fikk feriepenger i går, og jeg hadde store planer om å få brukt noen av dem i dag. Jeg dro på shoppingtur til the big city (aka Gjøvik), og tenkte at jeg skulle kjøpe minst tre par bukser, siden jeg nå bare eier ett par uten hull, og dette ene paret dessverre er en størrelse for korte i beina. Med nypussa visakort og klarsignal fra mannen startet jeg i ene enden av kjøpesenteret og jobbet meg gjennom alt av butikker til den andre enden, og så gjentok jeg prosessen for hver etasje etter en liten kaffepause. Målretta som fy! Men kom jeg hjem med nye bukser? Nei!
Hvert eneste par bukser i hver eneste butikk var, ja, du gjetta rett, SKINNY JEANS!! Jeg tuller ikke, det fantes ikke noe annet alternativ! Jeg fant noen par som het "boyfriend", men de var også ettersittende, bare litt løsere der gutta trenger mer plass slik at de så litt posete ut der, men de var like fullt skinny jeans. Jeg fant også noen som het regular bootcut, men regular bootcut er ikke lenger det det engang var. Nå er regular bootcut det samme som strech skinny jeans som ikke sitter så trangt rundt ankelen som vanlige skinny jeans gjør.
Jeg nekter å følge denne moten. Jeg nekter!! Det må da finnes vanlige bukser ett eller annet sted, selv om det ikke er det som er mest på moten akkurat nå? Æsj! Men jeg gir meg ikke! Jeg skal finne et par helt vanlige olabukser om jeg så må gå naken til jeg finner dem! Så det, så!
Hvert eneste par bukser i hver eneste butikk var, ja, du gjetta rett, SKINNY JEANS!! Jeg tuller ikke, det fantes ikke noe annet alternativ! Jeg fant noen par som het "boyfriend", men de var også ettersittende, bare litt løsere der gutta trenger mer plass slik at de så litt posete ut der, men de var like fullt skinny jeans. Jeg fant også noen som het regular bootcut, men regular bootcut er ikke lenger det det engang var. Nå er regular bootcut det samme som strech skinny jeans som ikke sitter så trangt rundt ankelen som vanlige skinny jeans gjør.
Jeg nekter å følge denne moten. Jeg nekter!! Det må da finnes vanlige bukser ett eller annet sted, selv om det ikke er det som er mest på moten akkurat nå? Æsj! Men jeg gir meg ikke! Jeg skal finne et par helt vanlige olabukser om jeg så må gå naken til jeg finner dem! Så det, så!
torsdag 14. juni 2012
Ettereksamenstiden
I dag sov jeg til klokken ett. Jeg drakk en kanne kaffe før frokost, og har småspist meg igjennom dagen. Butters og jeg har gått to fine turer (som skulle ha vært lengre, men jeg har tatt knekken på alt som ligner på god form etter seks uker med eksamenstid), en i øsende regnvær og en i sol. Jeg har satt pensumbøkene pent i hylla og plukket fram en liten Stephen King-bok som jeg (tro det eller ei) har klart å la stå i hylla mens jeg har pugget til eksamen. Nå er første skoleår overstått, og det er sommer. Endelig er det sommer.
mandag 4. juni 2012
50/50
Jeg er svært glad i filmer med Seth Rogen, så da jeg hørte at det var kommet en ny komedie med han, så kastet jeg meg rundt og leide filmen.Om det er en komedie, kan man jo diskutere. Jeg ble sittende å tørke tårene ved flere anledninger, og syns kanskje den heller bør kalles en dramakomedie, eller noe i den duren. Men bra var den! Veldig, veldig bra!
Filmen handler om en 27 år gammel fyr som får en alvorlig form for kreft, og om hvordan familien, kjæresten og vennene påvirkes av dette. Nye vennskap oppstår på kreftavdelingen på sykehuset, og sykehusets psykolog prøver å hjelpe han igjennom prøvelsene.
Dette er en varm og god feelgood-film som jeg gjerne ser igjen. Se den du og!
onsdag 30. mai 2012
"Bli hvis du kan, reis hvis du må" av Helga Flatland
I dag har jeg bestått eksamen i litteraturteori og litteraturdidaktikk (puh!), og denne boka var den siste på lista over skjønnlitterært pensum jeg leste. Og takk og lov at den stod på pensumlista, ellers hadde jeg sikkert gått glipp av en fantastisk leseopplevelse.Boka handler om å vokse opp på bygda, og å finne seg selv i et hav av forventninger. Den er fortalt av fire jeg-personer, og alle fire forteller sin versjon av tiden fram mot og etter en forferdelig ulykke. Det er vanskelig å beskrive handlingen i boka på noen annen måte, men jeg kan si at den beskriver livet på bygda bedre enn noe annet jeg har lest. Intens forelskelse, skam, rastløshet, glede og sorg strømmer ut av sidene, og den er skrevet så enkelt og engasjerende at man ikke klarer å legge den fra seg.
Les denne boka!!
mandag 14. mai 2012
Populærmusikk fra Vittula
Enda en gang har jeg blitt gledelig overrasket over en bok som jeg har kviet meg til å lese, bare fordi den står på pensumlista.Jeg må snart innrømme at disse norsklærerne mine har ganske god smak.Populærmusikk fra Vittula er historien om Matti sin oppvekst i den svensk-finske Tornedalen på seksti- og syttitallet. Boken kan virke som en haug løsrevne og litt tilfeldig utvalgte historier i kronologisk rekkefølge, men de henger sammen, og gir et fantastisk levende bilde av hvordan det var å leve der oppe på den tiden. Historien beveger seg ofte i høyt tempo gjennom kaotiske fyllekuler og innviklede krangler, men skildrer også stillheten og melankolien på en altoppslukende måte. Jeg sitter igjen med følelsen av å kjenne Matti og hans beste venn Niila, og nå når jeg har lukket boken, savner jeg dem.
Absolutt en bok å anbefale!
fredag 20. april 2012
Når kommer fremtiden?
Vi er i år 2012. Hvor er de flyvende bilene? Når kan jeg bestille chartertur til mars? Og hvorfor i all verden har jeg ikke min egen robo-maid (husarbeidsrobot)?
På tross av skuffelsen over at vi enda ikke kan teleportere (dette må jo være alle reisendes største drøm), fant jeg i dag en liten repotasje på vg.no som gav meg noe håp. Den het "Jorden rundt på under 6 timer". Les den her.
Jeg klikket meg videre på en link til youtube, og syns dette ser riktig bra ut!
På tross av skuffelsen over at vi enda ikke kan teleportere (dette må jo være alle reisendes største drøm), fant jeg i dag en liten repotasje på vg.no som gav meg noe håp. Den het "Jorden rundt på under 6 timer". Les den her.
Jeg klikket meg videre på en link til youtube, og syns dette ser riktig bra ut!
mandag 16. april 2012
The hunger games
I dag ble det kino på oss, og det er jeg skikkelig glad for. Filmen var kjempebra!"The hunger games" er basert på en bok med samme navn av Suzanne Collins. Det handler om en verden preget av store samfunnsforskjeller, og et spill på liv og død. Ei jente og en gutt mellom 13 og 18 år fra hvert av de tolv distriktene i landet, blir trukket til å være med i dette spillet, hvor de 24 deltakerne må kjempe mot hverandre til bare en står igjen.
Her var det masse spenning, drama, action og følelser, i en perfekt mix. Jeg falt pladask for historien, og nå blir jeg helt nødt til å kjøpe boka. Kom dere på kino, folkens! Denne er verdt å se!
Se trailer her!
fredag 13. april 2012
Trettitre (bursdagsrap)
Nå er jeg akkurat trettitre år
og det føles mye bedre enn i går
Da var jeg trettito, og det var harde kår,
men heldigvis leger tiden alle sår.
Jeg er trettitre
Yeah
Jeg samler voksenpoeng
og jeg har de i fleng
Ønsker meg like mye peng,
men får bare deng.
Jeg er trettitre
Yeah
Hus og bikkje og stasjonsvogn
Ost og canapè og fiskerogn
Jeg samler voksenpoeng
Yeah
Jeg er trettitre
Yeah
Jeg er trettitre.
Blir du med
å feire det?
Jeg er trettitre
Jeg er trettitre
Yeah
og det føles mye bedre enn i går
Da var jeg trettito, og det var harde kår,
men heldigvis leger tiden alle sår.
Jeg er trettitre
Yeah
Jeg samler voksenpoeng
og jeg har de i fleng
Ønsker meg like mye peng,
men får bare deng.
Jeg er trettitre
Yeah
Hus og bikkje og stasjonsvogn
Ost og canapè og fiskerogn
Jeg samler voksenpoeng
Yeah
Jeg er trettitre
Yeah
Jeg er trettitre.
Blir du med
å feire det?
Jeg er trettitre
Jeg er trettitre
Yeah
tirsdag 27. mars 2012
450 dager
Når jeg legger meg i kveld, har jeg vært 100% røyfri i 450 dager. Og jeg savner det ikke et sekund. Hvem hadde trodd det?
Jeg er snart ferdig med tre uker praksis i en 7. klasse, og jeg er så sliten at jeg knapt vet opp eller ned på verden, men vet dere hva? Det går greit! Hadde jeg vært en røyker, hadde jeg brukt hele min tid til å tenke på når jeg kunne få røyke den neste røyken (og det hadde ikke vært mye tid til sånt), og i tillegg hadde jeg konstant gått og skammet meg for å lukte røyk på en barneskole.
Livet er så uendelig mye bedre uten røyk! Nå skal jeg feire med en kokosbolle, og så skal jeg gå tidlig til sengs i kveld. Det er viktig å være snill med seg selv!
Jeg er snart ferdig med tre uker praksis i en 7. klasse, og jeg er så sliten at jeg knapt vet opp eller ned på verden, men vet dere hva? Det går greit! Hadde jeg vært en røyker, hadde jeg brukt hele min tid til å tenke på når jeg kunne få røyke den neste røyken (og det hadde ikke vært mye tid til sånt), og i tillegg hadde jeg konstant gått og skammet meg for å lukte røyk på en barneskole.
Livet er så uendelig mye bedre uten røyk! Nå skal jeg feire med en kokosbolle, og så skal jeg gå tidlig til sengs i kveld. Det er viktig å være snill med seg selv!
onsdag 21. mars 2012
Dagens gode forslag
Jeg trengte litt inspirasjon i dag, og kom over vektklubbens "16 forslag til sunn kveldskos". Jeg begynner på toppen, og jobber meg nedover!
Namnam! :)
Namnam! :)
søndag 11. mars 2012
Grunnleggende ferdigheter
Som lærerstudent på første året, bruker jeg en del tid på å bli kjent med læreplanen, LK06 (les den her hvis du er interessert). Nå er det slik at det ikke bare er norsklæreren som er ansvarlig for at elevene tilegner seg de grunnleggende ferdighetene, og selv mattelæreren skal være en leselærer. De grunnleggende ferdighetene er (trykk på ferdigheten for mer info):
Å kunne uttrykke seg muntlig
Å kunne uttrykke seg skriftlig
Å kunne lese
Å kunne regne
Å kunne bruke digitale verktøy
Dette burde ikke være noe problem. Kan dyra mine lære dette, så skal det vel bli en råd med elevene også! Eller hva tror dere?
Å kunne uttrykke seg muntlig
Å kunne uttrykke seg skriftlig
Å kunne lese
Å kunne regne
Å kunne bruke digitale verktøy
Dette burde ikke være noe problem. Kan dyra mine lære dette, så skal det vel bli en råd med elevene også! Eller hva tror dere?
søndag 26. februar 2012
Natt til søndag
Helg
Venner
Dampende kopper med te
Et solglimt
Noen snøfnugg
Klemmer og gjensynsglede
Svett dans på afterski
Smil og verkende trommehinner
Hemmeligheter skreket inn i venstre øre
Tidlig hjem til dyrene
som møter oss varme og myke og søvnige
Og litt sofakos før sengetid.
I morgen er det søndag.
Venner
Dampende kopper med te
Et solglimt
Noen snøfnugg
Klemmer og gjensynsglede
Svett dans på afterski
Smil og verkende trommehinner
Hemmeligheter skreket inn i venstre øre
Tidlig hjem til dyrene
som møter oss varme og myke og søvnige
Og litt sofakos før sengetid.
I morgen er det søndag.
mandag 20. februar 2012
Friends with benefits
Jeg blir så glad når romantiske komedier faktisk er morsomme!
I "Friends with benefits" er det Justin Timerlake og Mila Kunis som spiller Dylan og Jamie, som begge har hatt dårlige erfaringer med forhold, og har bestemt seg for å ikke bli kjærester med noen på en stund. De blir venner, og bestemmer seg for at de skal ligge sammen, uten å blande inn følelser. Selvsagt blir det komplikasjoner.
søndag 19. februar 2012
Roma! :)
Jeg og min kjære hadde en fantastisk langhelg i Roma forrige helg, og jeg blogget om det på skanksandpranks! Se så fint!
lørdag 18. februar 2012
"Umney's last case" av Stephen King
Jeg elsker Stephen King! Da jeg fant denne lille boken (som nok egentlig er en novelle i bokform) i en liten bokhandel i Portland, OR, ble jeg utrolig glad. En Stephen King-bok som jeg ikke har lest!
Boken handler om privatdetektiven Clyde Umney som bor i LA i 1930-årene, og vi følger han igjennom en dag som bare blir mer og mer merkelig. Jeg kan ikke si mye mer uten å avsløre handlingen, men vi kan trygt si at livet hans faller fra hverandre. Her er det både humor, mystikk og eksistensielle spørsmål. Love it!
Jeg klarer ikke å finne ut om denne boka finnes på norsk, men leser du engelsk er den lettlest og kjapp å komme igjennom, og absolutt verdt å lese!
fredag 17. februar 2012
Isslottet av Tarjei Vesaas
Jeg har en sterk motvilje mot å lese noe som andre forteller meg at jeg bør lese, med mindre det er en nær venn som gir et tips, derfor var det tungt å komme i gang med denne boka, som står på pensumlista mi. Heldigvis ble jeg (som vanlig) positivt overrasket over denne norske klassikeren som jeg sikkert skulle ha lest for lenge siden.
Boka handler om to jenter på 11 år, Siss og Unn. De rekker så vidt å bli venner før Unn en dag forsvinner, og etter dette følger vi Siss gjennom en vinter full av sorg og lengsel, umulige løfter og store forandringer. Det handler om overgangen fra barn til voksen og om å finne seg selv.
Jeg leste boka i løpet av en flytur, og ble, tross motvilje, sugd inn i historien og Siss’ følelsesliv. Det er ikke for ingenting at Vesaas vant Nordisk Råds Litteraturpris for denne boka i 1963.
Anbefales!
tirsdag 31. januar 2012
Kjære 2012!
Det er siste dagen i januar, og jeg sitter bare halvveis oppreist i sofaen. Den første måneden i året har slitt meg helt ut, og så er det 11 måneder igjen til neste år. Jeg tror kanskje du må roe deg litt nå, 2012. Bare bittelitt.
Ja, jeg mener ikke at jeg ikke liker januar, det er en flott måned, men det blir jo litt ekstra press på januar med tanke på nyttårsforsetter og trang økonomi etter jula. I tillegg er januar den måneden hvor alt skal ordnes, nytt skattekort skal på plass, og nye planer skal legges. Kanskje januar kan forsøke å slappe av litt i fremtiden? Ikke tenke så mye? Ellers er jeg veldig fornøyd, altså, det er ikke innholdet jeg klager på, det er tempoet.
I morgen er det februar. Februar er forholdsvis kort, men i år har du klart å lure inn en ekstra dag igjen. Det setter jeg forsåvidt pris på, det kan jo bli litt hektisk, men jeg lurer på om du har noen baktanker med det? Jeg kjenner deg ikke så godt enda, 2012, men jeg satser på at vi blir gode venner etterhvert som tiden går, og at du ikke har tenkt å gjøre livet vanskeligere for meg enn det trenger å være.
Når jeg våkner i morgen er januar over, og på tross av stress og (litt) mas, er jeg glad for alle minnene jeg har, og jeg håper på flere neste måned. Lykke til med organiseringen av neste måned, 2012, jeg gleder meg til å se hva du har å komme med!
Ja, jeg mener ikke at jeg ikke liker januar, det er en flott måned, men det blir jo litt ekstra press på januar med tanke på nyttårsforsetter og trang økonomi etter jula. I tillegg er januar den måneden hvor alt skal ordnes, nytt skattekort skal på plass, og nye planer skal legges. Kanskje januar kan forsøke å slappe av litt i fremtiden? Ikke tenke så mye? Ellers er jeg veldig fornøyd, altså, det er ikke innholdet jeg klager på, det er tempoet.
I morgen er det februar. Februar er forholdsvis kort, men i år har du klart å lure inn en ekstra dag igjen. Det setter jeg forsåvidt pris på, det kan jo bli litt hektisk, men jeg lurer på om du har noen baktanker med det? Jeg kjenner deg ikke så godt enda, 2012, men jeg satser på at vi blir gode venner etterhvert som tiden går, og at du ikke har tenkt å gjøre livet vanskeligere for meg enn det trenger å være.
Når jeg våkner i morgen er januar over, og på tross av stress og (litt) mas, er jeg glad for alle minnene jeg har, og jeg håper på flere neste måned. Lykke til med organiseringen av neste måned, 2012, jeg gleder meg til å se hva du har å komme med!
mandag 23. januar 2012
Dagens adrenalinrush
I dag har jeg kjørt fire timer for å komme meg til samlingsuke på høyskolen, og nå sitter jeg på hotellrommet og priser meg lykkelig for en hel del flaks i uflaks. Et par tilfeldigheter gjorde en skremmende opplevelse litt mindre kjip. Eller var det tilfeldig? Nesten så jeg begynner å lure..
Jeg satt og sang med til Adele og koste meg i bilen da jeg måtte myse litt på grunn av en møtende bil med langlysa på, og så spratt begge linsene plutselig ut av øynene mine! Begge!! Og jeg er blind! Det tok et par sekunder før jeg skjønte at jeg måtte bremse, men jeg kunne ikke se veien. Heldigvis var jeg på en rett strekke, og jeg fikk trykket på knappen til varsellysene i det jeg begynte å bremse. Jeg sto midt i veien og blinket, da jeg kom på at jeg nesten hadde glemt brillene mine i dag, og at jeg i siste liten hadde slengt de i veska, uten brilleetui eller noe. Veska lå i passasjersetet, og brillene lå fortsatt pent på toppen. Jeg fikk de på meg, slo av varselblinken og kjørte videre, med hjertebank og et lettens sukk. Det hele var over på under et minutt. Ingen skade skjedd.
Jeg har hatt noen runder med uflaks i mitt liv, og enda flere runder med flaks, men så flaks i uflaks, nei, det har jeg aldri hatt!
Jeg satt og sang med til Adele og koste meg i bilen da jeg måtte myse litt på grunn av en møtende bil med langlysa på, og så spratt begge linsene plutselig ut av øynene mine! Begge!! Og jeg er blind! Det tok et par sekunder før jeg skjønte at jeg måtte bremse, men jeg kunne ikke se veien. Heldigvis var jeg på en rett strekke, og jeg fikk trykket på knappen til varsellysene i det jeg begynte å bremse. Jeg sto midt i veien og blinket, da jeg kom på at jeg nesten hadde glemt brillene mine i dag, og at jeg i siste liten hadde slengt de i veska, uten brilleetui eller noe. Veska lå i passasjersetet, og brillene lå fortsatt pent på toppen. Jeg fikk de på meg, slo av varselblinken og kjørte videre, med hjertebank og et lettens sukk. Det hele var over på under et minutt. Ingen skade skjedd.
Jeg har hatt noen runder med uflaks i mitt liv, og enda flere runder med flaks, men så flaks i uflaks, nei, det har jeg aldri hatt!
mandag 16. januar 2012
Hvordan pugge til eksamen?
- Begynn dagen med en tur med hunden.
- Lag en overdådig frokost som tar alt for lang tid å lage.
- Skru på TV-en og spis frokosten så sakte du kan mens du ser på noe som varer i minst en time.
- Gi hunden frokost.
- Ta hunden ut igjen, den må sikkert tisse.
- Sjekk kjøleskapet og se om du trenger en tur på butikken.
- Kjør en tur på butikken, selv om du egentlig har alt du trenger.
- Stikk innom ei venninne du ikke har sett på lenge og ta en kjapp kopp kaffe (ca. en time).
- Kom hjem, rydd inn det du handlet på butikken. Rydd litt ekstra i kjøleskapet.
- Sett på en klesvask.
- Vask badet.
- Lag lunsj og spis.
- Sjekk om kattene har mat og vann, fyll på i skålene og lek litt med dem.
- Ta hunden ut igjen.
- Sjekk epost, facebook, slutta.no, og blogger.com.
- Les nøye igjennom alt som står på vg.no og dagbladet.no.
- Rydd kjøkkenet.
- Ta noen viktige telefoner.
- Ta en lur.
- Lag middag.
- Spis middag foran TV-en mens du ser på film.
- Ta en pause til filmen på TV-en er over.
- Gå lang tur med hunden, det er viktig med mosjon.
- Ta en dusj.
- Slapp av en halvtimes tid.
- Finn fram skolebøkene og se på de en stund.
- Sjekk facebook igjen, det kan jo ha skjedd noe nytt.
- Skravle litt med ei venninne på telefonen.
- Prøv å lese pensum, gjesp flere ganger, legg bøkene ned og finn noe snacks.
- Prøv igjen, la bokstavene flyte utover siden og gjøre deg forvirret.
- Blogg om hvor umulig det er å finne motivasjon til å lese til eksamen.
- Legg deg, prøv igjen i morgen.
tirsdag 3. januar 2012
Ett år!!!
Jeg sitter i sofaen med en kaffekopp og et lite smil rundt munnen. I et hus hvor til og med dyra er B-mennesker (B-dyr?), er jeg den eneste som er våken. Jeg kunne godt ha sovet i noen timer til, men jeg har så mange tanker i hodet i dag. Ett år... I dag har jeg vært røykfri i ett år.
Jeg prøver å tenke tilbake til hvordan jeg hadde det for et år siden, men det er vanskelig. Jeg husker ikke lenger hvordan det var å være røyker, hvordan jeg egentlig hadde det, jeg vet bare at jeg ikke hadde det så bra. I bloggen min på slutta.no ser jeg at jeg skrev mye om å være sliten og stresset, og jeg husker veldig godt at jeg alltid var blakk, men jeg har glemt følelsen. Det eneste jeg vet med sikkerhet, er at jeg har det uendelig mye bedre nå. Og det fortsetter å bli bedre hver eneste dag.
Helsefordeler ved å stumpe røyken ifølge dagbladet.no i går:
Etter ett år: Risikoen for å dø av hjerteinfarkt reduseres halvveis ned mot ikke-røykernes risiko.
Jippi, det går framover! Jeg gleder meg til de neste store merkedagene!
Om jeg ikke husker så godt hvordan det var å være storrøyker, så husker jeg veldig godt hvordan det føltes å prøve å slutte, men å mislykkes, om og om igjen. Jeg har lovet meg selv at jeg aldri skal trenge å gå igjennom dette igjen, og jeg stoler på meg selv nå. Endelig. Ett år som ikkerøyker, og det føles helt naturlig.
Nå er det et nytt år og nye utfordringer. Jeg håper jeg har like stor suksess med nyttårsforsettene mine i år som jeg hadde i fjor.
Lykke til til alle dere med røykeslutt som nyttårsforsett i år! Gled dere!
Jeg prøver å tenke tilbake til hvordan jeg hadde det for et år siden, men det er vanskelig. Jeg husker ikke lenger hvordan det var å være røyker, hvordan jeg egentlig hadde det, jeg vet bare at jeg ikke hadde det så bra. I bloggen min på slutta.no ser jeg at jeg skrev mye om å være sliten og stresset, og jeg husker veldig godt at jeg alltid var blakk, men jeg har glemt følelsen. Det eneste jeg vet med sikkerhet, er at jeg har det uendelig mye bedre nå. Og det fortsetter å bli bedre hver eneste dag.
Helsefordeler ved å stumpe røyken ifølge dagbladet.no i går:
Etter ett år: Risikoen for å dø av hjerteinfarkt reduseres halvveis ned mot ikke-røykernes risiko.
Jippi, det går framover! Jeg gleder meg til de neste store merkedagene!
Om jeg ikke husker så godt hvordan det var å være storrøyker, så husker jeg veldig godt hvordan det føltes å prøve å slutte, men å mislykkes, om og om igjen. Jeg har lovet meg selv at jeg aldri skal trenge å gå igjennom dette igjen, og jeg stoler på meg selv nå. Endelig. Ett år som ikkerøyker, og det føles helt naturlig.
Nå er det et nytt år og nye utfordringer. Jeg håper jeg har like stor suksess med nyttårsforsettene mine i år som jeg hadde i fjor.
Lykke til til alle dere med røykeslutt som nyttårsforsett i år! Gled dere!
mandag 2. januar 2012
Nyttårsforsett
I fjor hadde jeg som nyttårsforsett å slutte og røyke. Og jeg klarte det! Uansett hvilke forsett jeg bestemmer meg for i år, så kan jeg ikke toppe den, men jeg har likevel en liste. Jeg skal:
- gå tur/være aktiv hver dag (nesten juks, for det må jeg jo, jeg har jo hund!)
- spise sunnere (mer om dette senere)
- se to nye land (planlegging av første tur er i gang)
- være flink på skola (jeg vil ha gode karakterer!!)
- gjennomføre de tingene vi har tenkt å gjøre med huset (lang, kjedelig liste)
- gå alle toppene i "Topp 20" her i hjembygda
- ?
Abonner på:
Innlegg (Atom)