En trøtt mandag.

Ute regner det. Inne sover kattene, time etter time. I sofaen sitter jeg, like trøtt som pusene og så nær peisen som mulig. Verden er kald og våt. Jeg nekter å gå ut!


Selskap på sofaen

Her i min lille 70-tallshule krøller jeg meg sammen under teppet, og plutselig savner jeg alle jeg er glad i litt ekstra.

Jeg har tenkt meg ut for å titte på verden igjen snart, men akkurat i dag blir jeg her. Jeg har lov til å være snill med meg selv. Jeg har nemlig vært flink!

20 uker røykfri i dag, i bedre form enn på lenge og med sunn mat i kjøleskapet. Livsstilsendringer, heter det. Jeg har vitset mye med det ordet, trodde ikke det var mulig. Det var mulig.

Ute regner det. Inne sitter jeg. Forandret på et vis. Men likevel akkurat den samme.

19 uker!

Jeg har ikke egentlig behov for å telle lenger, men det er jo så gøy!! 19 uker røykfri i dag!!

Jeg må dele noe jeg skrev på slutta.no her om dagen:

Jeg fikk kjenne på røyksuget på tirsdag. Jeg var på tur i Oslo (jobb), og det var en del venting rundt omkring. Disse venteperiodene pleide jeg å fylle med den ene røyken etter den andre, og nå ble jeg fylt av en uro, en rastløshet. Og for første gang siden jeg sluttet måtte jeg gå noen runder med meg selv.
Dagen etter satt jeg på toget hjemover, og det var noe galt med signalanlegget, så vi beveget oss i sneglefart. Etter et par timer begynner folk å spørre så fint de kan om toget snart blir stående et par minutter på en stasjon så de kan ta seg noen trekk. Konduktøren beklager og sier at de er så sent ute at det nok ikke blir aktuelt. Etter enda en time var det lett å se hvem som var røykere. Det var de som så stressede og slitne ut, og som stadig kikket på klokken. De som fikk dagen sin ødelagt av at de ikke fikk tatt seg en røyk.
Jeg var ikke en av dem. Jeg koste meg med en brus i kafevogna og hadde ingen problemer med å ta det helt med ro!  Det var en deilig bekreftelse på at jeg ikke går glipp av noe!

I morgen er det 17. mai. Det skal spises pølser og is og kake til den store gullmedalje! Og det skal ikke lukte røyk av min bunadskjorte, nei!

Midten av mai

Det lå et melisdryss på fjellene i dag. Det er snart sommer, men her oppe vet man aldri. Får vi nysnø til 17. mai i år, tro?

Det er sent. Natt til mandag. For en gangs skyld har min kjære lagt seg før meg, jeg har fri i morgen, så jeg skal bare sitte oppe bittelitt til. Carpe nochtem, pleide jeg å si. Før jeg tvang meg selv til å oppføre meg som et a-menneske. Nå har jeg ikke lakenskrekk lenger, men det er etter midnatt jeg er meg selv.

Snart skal jeg slippe å stå opp litt over fem hver morgen. Det er ikke mange ukene til jeg bytter jobb. Jeg må fortsatt opp tidlig de fleste dager, men tidlig, ikke grytidlig. Jeg endrer meg nok aldri helt tilbake til den jeg var (heldigvis?), men kanskje jeg finner min gyldne middelvei?

Sommeren nærmer seg, og jeg ser fram mot tur. Å være på reise. Jeg tror det er medisinen jeg trenger.

4 måneder er en evighet!

Tenk, i dag har jeg vært røykfri i fire måneder. Det har vært påske, jeg har feiret bursdag, jeg har vært på 1. mai-festival, og fortsatt, fortsatt, er jeg 100% røykfri.

Jeg har begynt å tenke på fremtiden på en helt annen måte. Jeg har fått nye prioriteringer. Og jeg har funnet igjen en tanke jeg mistet en tid tilbake: Ingenting er umulig!

Jeg må igjen anbefale http://www.slutta.no/ til alle som tenker på å slutte. Det er et fantastisk forum med en fantastisk gjeng sluttere! Trenger du motivasjon finner du det der! Og her. Og her. Og har du gjort som jeg gjorde, vært hos legen og fått champix, ja da bør du registrere deg her.

Lykke til!

Bursdagsfeiring!

Etter å ha tilbragt søndagen i fosterstilling på varmekablene på badegulvet har jeg fått det bekreftet: Jeg er nå 32 år gammel. For gammel til shots med navn som "Flatliner" og "Flaming asshole" (excuse my french). For gammel til å snu meg mot min kjære og spørre: "Hvordan kom vi oss hjem i går?" (Nå skal det sies at han også er for gammel til å svare: "Vet ikke"). Og for gammel til å måtte ringe rundt og spørre vennene mine om "Hadde jeg det moro i går?"

Men etter å ha feiret min "29 år og 36 måneder"-bursdag og tenkt at "dette gjør jeg aldri igjen!!" har roen tatt meg. Jeg er 32. Jeg liker livet mitt. Jeg er gammel nok til å bli tatt på alvor (endelig). Og mens jeg bruker dagene på å finne ut hvem jeg er nå (siden jeg ikke er ho som drikker flat liners lenger), så nyter jeg dagene med påskesol, gode venner, og en hel haug med påskeegg som skal spises før påsken er over! Og livet er slett ikke så verst!

Noen ganger....

Noen ganger arrangerer livet seg så fint! Noen ganger finner man penger på bakken akkurat den dagen man trenger dem mest. Noen ganger blir det sol og varmt akkurat den dagen du merker at du har fått nok av snø og kulde. Noen ganger finner din bedre halvdel på noe utrolig romantisk akkurat når du går på veggene av frustrasjon over kjedelige hverdager.

Og noen ganger har man bursdag på samme dag som man har vært 100 dager røykfri!!!!!

Kake? Ja, takk!

3 måneder!!!

I dag må jeg få lov til å skryte av meg selv! Jeg har vært røykfri i tre måneder! Ikke et eneste trekk har jeg tatt! Jeg har utsatt kroppen min for nøyaktig NULL nikotin på tre måneder!! Og vet dere hva? Livet er fantastisk!

Det jeg har gjort er å spare alle røykepengene, og nå har jeg tur/retur-billetter til USA. I løpet av de neste tre månedene har jeg lommepenger også. I tillegg har jeg forandret på flere ting i livet, og jeg føler meg bedre enn noen gang. Jeg føler jeg har fått gnisten tilbake! Og jeg føler meg fri!

Tusen takk til alle på http://www.slutta.no/! Og til alle andre som har støttet meg og forstått meg halvt ihjel!
I LOVE YOU!!!!

Ps. Skryter i samme slengen av mannen min som har vært røykfri i åtte uker (i går)! Fliiiiink!