Yes, we can!

Jeg jogga 2 km i dag!
Jeg!
Jogga!
2 km!
Jeg som så vidt har klart å jogge 200 meter uten å få blodsmak i munnen og hodepine.
Jeg som aldri har hatt lyst til å jogge. Jeg løftet en fot av gangen med et smil om munnen, fullstendig overrumplet og overrasket over meg selv. Jeg kan!

Jeg som trodde jeg drømte da jeg så en gris med vinger i tidligere i dag...

Et halvt år!

I dag har jeg vært røykfri i seks måneder.

For et halvt år siden kom jeg meg ikke igjennom dagen uten å trekke inn røyken fra tredve sigg om dagen. Alle klærne mine luktet røyk, håret luktet... Jeg var trøtt hele tiden, orket ikke gjøre noe. Jeg stresset med penger, var alltid blakk. Og jeg fikk panikk når jeg gikk tom for røyk og butikken var stengt. Og selvfølelsen sank for hver dag.

Nå er jeg (røyk)fri. Og nøkkelordet er fri. Å slutte og røyke var å finne meg selv igjen. Finne roen. Få livet mitt tilbake. Selvfølelsen har steget, jeg har sluttet å stresse, og endelig, endelig har jeg energi til å gjøre det jeg har lyst til.

Om en uke er det ferie, en tur betalt av røykepengene, og når vi kommer hjem skal vi ta over huset vi har kjøpt. Livet leker!

Det finnes et liv etter røyken, folkens! Jeg lover!

Nå snur det..

I gleden over sommeren som fortsatt ligger foran oss er det lett å glemme at midtsommer er overstått. Fra nå av blir det bare mørkere.

De lyse nettene er vakre. Men jeg er ikke lei meg for mørket som kommer. Tidlige kvelder og stearinlys. Frostrøyk og lommelykt. Drømmer om neste sommer.

Hver årstid har sin sjarm. Nå skal jeg nyte sommeren. Om ikke lenge er det høst.

Puh.. Søndag!

Den siste uken har vært svært begivenhetsrik. Livet er spennende for tiden, men også slitsomt. Jeg sovnet før ti i går kveld (lørdag), med six-packen med corona stående urørt i kjøleskapet.

Det kan være fristende å bare gjøre som alle andre når man er litt sliten. Det er lettvint å ta valg uten å tenke så nøye igjennom dem. Så nå i helga har jeg sagt til meg selv at jeg ikke skal ta noen viktige avgjørelser! Jeg skal gå meg en tur, finne meg en hjernedød film og ligge i armkroken til min kjære mann.

Søndager er til så man skal slippe å tenke. Så nå lener jeg meg tilbake i sofaen og skrur hjernen på sparebluss. Adios bekymringer, vi ses i morgen!

Sjokolade!!!!

Da jeg fant denne sjokoladen i forrige uke ble jeg overlykkelig!!!

Tirsdagssjokoladen!!

Den er sukkerfri! Det er noe maisstivelse i den, ellers bare gode ingredienser, så vidt jeg kan se! Den er nok en del mindre søt enn vanlig melkesjokolade, men da jeg knasket i meg denne på tirsdag (den store sjokoladedagen), etter to uker helt uten sukker, var den søt nok for meg! Den er biodynamisk, altså økologisk, bare enda "renere".

Jeg hadde null dårlig samvittighet etter denne sjokoladen!

Snart...

Nå skal jeg straks krype under dyna. Det kribler i magen. Jeg kommer aldri til å få sove...

Fremtiden kom litt nærmere i dag. Alle de voksne tankene ble diskutert, de ble sagt høyt. Det er skremmende. Men spennende. Ukjent terreng ligger foran oss, og jeg gleder meg til å utforske, men er redd for å snuble.

De siste seks månedene har jeg forandret på mye i livet. Det føles fantastisk! Slik håper jeg resten blir også. Da kan jeg leve lykkelig resten av livet.

Ps. I morgen er det tirsdag. Da kan jeg spise sjokolade.

Kjære sjokolade..

Jeg savner deg. Jeg forstår at du og jeg bør holde oss unna hverandre en stund. Det er nok best. Men du har etterlatt ett tomrom jeg ikke klarer å fylle.

Om fem dager ser jeg deg igjen. Jeg burde lukke øynene og se en annen vei, holde meg unna litt til, men jeg tror ikke jeg kan. Jeg tror vi møtes på tirsdag. Da skal du få bli med meg hjem.

Jeg venter på deg, og gleder meg..

Smask!