Har jeg endelig gitt opp kampen mot å bli voksen? Ikke helt, kanskje.. Men å bli voksen kan da ikke bare bety huslån og regninger, stress og grinete unger? Kan jeg være voksen og samtidig ha det skikkelig gøy?
Det har sneket seg innpå meg, dette. Overrumplet meg. Jeg fikk ny jobb for halvannet år siden, og jeg oppdaget ikke at å stå opp klokken litt over fem hver morgen forandret meg, sakte, men sikkert, til en voksen. Plutselig ville jeg gjerne legge meg tidlig. Plutselig ville jeg være hjemme og kose meg på en lørdag kveld. Plutselig ble det veldig viktig hva vi skulle ha til middag. Og plutselig hadde jeg sendt inn søknad til samordna opptak.
Må jeg slutte å leke nå? Eller er det mulig å leke seg gjennom voksenlivet?
Når jeg ser for meg min egen fremtid er den full av skumle og vanskelige valg. Hus, barn, jobb og så mye, mye mer. I dag tok jeg et av valgene. Nå skal jeg slutte å leke student. Nå skal jeg få meg en utdannelse. Søknad er sendt og ting faller på plass. Men skolen begynner ikke før i august, resten av tiden skal lekes bort!!
Og idet jeg lar tankene sveipe innom huslån og unger en siste gang velger jeg å fokusere på en rufsete border collie i passasjersetet på en Karmann Ghia. Noen ganger må man nemlig velge å fokusere på det som er viktig! Fremtidsplaner er alvorlige saker! Fortalte jeg forresten at jeg skal ha en lama i hagen?
Noen ganger må man foruksere på det som kjennes rett i hjerte, viktig eller ikke, lekent eller ikke, smart eller ikke. Men selvfølgelig; en lama i hagen er et viktig element. Likeså pingviner:)
SvarSlettGod fredfull og leken søndag. Den dagen du slutter og leke vil du visne.