Kaos!

Dagen etter min fantastiske USA-tur fikk vi nøklene til huset vårt (VÅRT!!). En uke senere begynte jeg på desentraliserte lærerstudier, etter å ha kommet igang med jobben igjen. Nå ligger jeg etter med leksene, vi bor fortsatt i esker, jeg har oppdaget hvor lite jeg bryr meg om nyanser av fargen grå (selv om jeg nå er medlem av "Fargerike pluss), og jeg har så vidt rukket en kopp kaffe med et par venner siden i juni. Det er kaos!

I dag fikk vi internett her hjemme. Malingen har tørket på kjøkkenet, og det er ingen total krise om kattene sniker seg inn. Jeg har ikke lenger lyst til å kvele mannen min over noe så dumt som valg av lister. Vi har overlevd.

Vi kommer nok til å leve i esker og hauger med sagflis et par uker til, men vi er i gang, og vi ser lyset i tunnelen. Og det er ikke mange dagene siden jeg feiret åtte røykfrie måneder med en tuborg her hjemme, så det kan ikke ha vært så ille. Eller kanskje jeg rett og slett er så røykfri at det ikke engang slår meg at en røyk ville ha gjort noe fra eller til i en stressa situasjon? Det hadde vært noe, det!

Alle mine tanker om trening og sunn mat har blitt forkastet i alt stresset, jeg har hatt kraftige tilbakefall med sjokolade og pizza ("Er det gluten i den der? Ja? Ja, da tar jeg et stykke!"), men jeg har lovet meg selv å starte helt på nytt når jeg kan begynne å bruke kjøkkenet mitt. Jeg setter en dato over helga, og jeg gleder meg til å komme igang igjen.

Kaos er ikke egentlig negativt, men det er kaos. Jeg satser på å finne roen igjen om en uke eller to.