Her er
vi, i 2013. I framtiden. Og her hjemme gjør vi oss klare for det mest spennende
året noensinne. I 2013 blir vi tre.
Tekoppen
står på bordet, og jeg slapper av litt mens jeg kikker litt trist mot det tomme
hjørnet der juletreet vårt har stått i to uker. Samtidig er jeg avslappet og
tilfreds. Jeg har hatt den beste romjulen på flere år. Kevin og jeg har hatt
fri sammen, og jeg har sovet lenge hver dag, vært sammen med familie og venner,
fått unna en masse jeg måtte gjøre, ja, rett og slett kost meg halvt i hjel!
Nå
begynner det nye året, med et nytt semester på skolen, praksis og jobb, før jeg
går ut i mammapermisjon i mars. Jeg har ikke akkurat fokusert på
nyttårsforsettene i år, men i romjula har jeg fått tid til å tenke over hva som
er viktig for meg nå som det skjer så mye. Og mitt eneste nyttårsforsett i år
er at jeg skal leve sakte.
Når jeg
er ute og reiser er jeg en stor fan av «slow travelling». Det vil si at man
bruker lokal transport selv om det tar tid, tilbringer lenger tid på hver plass
slik at man får tid til å bli kjent med stedet og de lokale, og ofte også er på
reise over lengre perioder. Det var mens jeg dagdrømte om tidligere reiser at
jeg begynte å tenke over hvorfor jeg ikke driver med «slow living». Det er vel
bare en fancy måte å si at man må ta seg tid til å stoppe og lukte på rosene,
men jeg føler at «slow living» betyr enda mer. Med en gang jeg tenkte tanken,
luktet det livsmotto lang vei. Slow
living. Det er det jeg skal holde på med!
Å leve
sakte vil si å kutte ut multitaskingen mest mulig, og å bruke tid på det som er viktig. Jeg skal for eksempel ikke
gjøre lekser mens jeg lager middag lenger. Jeg elsker jo å lage mat, og leksene
blir ikke særlig godt gjort når jeg må røre i sausen uansett. Jeg skal nyte det
jeg holder på med, og prøve å leve i øyeblikket. Og vet dere hva? Jeg tror ikke
jeg kommer til å slite med tid. Jeg tror det er multitaskingen som er
tidstyven. Og jeg tror jeg kommer til å få det mye bedre med meg selv.
Så nå
får vi se da, hvordan dette skal gå, og om det fungerer i praksis i vårt travle
og resultatorienterte samfunn. Kalenderen er tettpakket og superplanlagt de
neste to månedene, og det er nå det er viktig å ta en ting av gangen og å huske
og puste. Men det er også nå det blir lett å la seg rive med av stress og kaos.
Det blir en utfordring, men hvis jeg gjør det rett, så blir det en rolig og god
en.
Ønsk meg
lykke til!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar