300 dager!

Jeg kan nesten ikke tro det.. Er det virkelig 300 dager siden jeg tok siste røyken? 300 dager siden jeg tilførte kroppen min noen form for nikotin?

Jeg vil danse rundt, hyle og skrike, vifte med armer og bein og løpe så fort jeg kan!! Men jeg sitter her på jobben og oppfører meg så fint som bare det. Ingen kan se hvor høyt jeg jubler inne i meg.

I tillegg til all jublingen som foregår, føler jeg en deilig ro. Jeg er så fornøyd, så stolt av meg selv! Vi jobber så det suser etter på vårt gamle hus, som vi endelig kunne kjøpe fordi vi ikke bruker tusenvis av kroner på røyke hver måned lenger. Jeg bruker kameraet som vi kjøpte for røykepengene flittig. Vi lever fortsatt på den fantastiske ferien til USA som vi hadde i sommer, også kjøpt og betalt av røykepengene. Og nå får vi snart en valp i hus, fordi vi endelig har plass og tid og energi til å gjøre de tingene vi alltid har drømt om.

I morgen begynner jeg på min første praksisperiode som lærerstudent. Den varer i to uker. Og jeg kan ikke la være å tenke på hvor stresset jeg ville ha vært om jeg fortsatt røyket. "Får jeg mulighet til å ta røykepauser? Hva syns de om røyking på denne skolen? Kommer elevene til å kjenne at jeg lukter røyk når jeg kommer inn igjen? Kommer praksislæreren min til å ta meg særiøst når alt jeg tenker på er røyk?" Jeg er så glad, så utrolig glad, for at jeg slipper dette!

Livet er så spennende for tiden! Og alle disse utrolige og fantastiske tingene som skjer, de skjer fordi jeg sluttet å røyke! Og jeg går aldri tilbake!